Vitenskap og retorikk

Seminaret vil ta opp forskjellige sider ved forholdet mellom vitenskap og retorikk, både historiske og prinsipielle, praktiske og teoretiske.

•  Alle vitenskaper bruker ord og metaforer for å beskrive og tolke – uansett om det gjelder data eller dikt.
• Alle publikasjoner henvender seg til noen og vil oppnå noe – oppmerksomhet, gjennomslag, penger.
• Alle vitenskapelige tekster tilhører sjangre, følger konvensjoner – og er mer eller mindre godt skrevet.
•  Alle forfattere røper seg i teksten, enten de eksponerer seg bevisst eller prøver å skjule seg.

Disse fire punktene er utfordringer for vitenskapsretorikere. Også vitenskapen er i språkets vold, og bruker språket som våpen. Et premiss for vitenskapsretorikken er at også forskerens tekst er en type overtalende tekst, en tekst som vil overbevise – nettopp det retorikk går ut på. Vitenskapens tekster er, like lite som politikkens eller rettsvesenets, uskyldige eller nøytrale medier for transport av meningsinnhold: Ting taler ikke for seg selv. Retorikk i gammel og ny tapning er et redskap som hjelper oss til å forstå hva dette innebærer og hva som ”foregår” i en vitenskapelig tekst. Men retorikken er ikke bare er et analyseredskap, den er også et produksjonsverktøy som kan skjerpe oppmerksomheten omkring hvordan en vitenskapelig tekst blir til, hvilke formelementer den har, hvordan den bør skrives og fremstå.

Seminaret vil ta opp forskjellige sider ved forholdet mellom vitenskap og retorikk, både historiske og prinsipielle, praktiske og teoretiske. Blant foredragsholderne er det flere som har levert viktige bidrag til moderne retorikkforskning og vitenskapsretorikk og til utviklingen og utforskningen av vitenskapens tekster.

 -  Øivind Andersen, leder av arrangementskomiteen