Nok et Akademi-år er lagt bak oss – og et nytt år er nettopp begynt. Det er med stor forventing jeg som preses ser fram til året 2010, et år med en Abelpris i matematikk samt tre Kavlipriser (i nanovitenskap, astrofysikk og nevrovitenskap) og Akademiets årlige forelesning i humaniora og samfunnsfag som klare høydepunkter – i tillegg til et rikt møteprogram.
Disse arrangementene bidrar på hver sin måte til å vise viktigheten av den grunnleggende forskningen for hele samfunnet. Altfor ofte glemmer folk utenfor akademia hva den frie, grunnleggende forskning har bidratt med opp gjennom årene – og med sikkerhet vil bidra med framover. Å vite hvilken forskning som er relevant for å løse de utfordringer samfunnet til enhver tid står overfor, er meget vanskelig: Relevansen er lett å påvise i ettertid, men så godt som umulig å forutsi i forkant.
Norsk forskningsfinansiering domineres av den rekke spesialprogram. Til de frie forsknings arenaer er det avsatt forholdsvis lite midler – og disse prammene har det vært liten eller ingen vekst i de siste årene. Akademiet har her en stor oppgave i å få til en dreining mot en styrking av de frie forskningsarenaer. Slik det nå er må norske forskere – om mulig – skreddersy sine prosjekter slik at de passer inn i slike spesialsatsningsområder for å kunne drive den forskning de egentlig er særdeles dyktige på å utføre.
Det er verdt å minne om hva Robert Wilson, den første direktøren ved Fermilab (den berømte partikkelakseleratoren i USA), svarte på spørsmål fra et kongressmedlem om laben ville være til hjelp i forsvaret av nasjonen: «No, but it will help keep the nation worth defending.» Om den frie grunnleggende forskningen ikke styrkes i dette landet, smuldrer en av hovedpilarene som vårt samfunn og kulturliv bygger på hen.
La det bli et godt nytt akademisk forskningsår!
Nils Chr. Stenseth
Preses