Hvorfor er effektivt internasjonalt samarbeid om klimapolitiske tiltak så vanskelig å få til?
Vitenskapsakademiets klimautvalg setter i sitt åpne møte 2. mars fokus på internasjonalt samarbeid for å oppnå globale klimaendringer. Hvorfor er effektivt internasjonalt samarbeid om klimapolitiske tiltak så vanskelig å få til? Arild Underdal, professor i statsvitenskap ved UiO, innleder til debatt. Kommentar ved Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap ved UiO og visepreses i Det Norske Videnskaps-Akademi.
Videnskapsakademiets klimautvalg, som ledes av Nils Roll-Hansen setter i dette møtet fokus på internasjonalt klimasamarbeid. Hvorfor er effektivt internasjonalt samarbeid om klimapolitiske tiltak så vanskelig å få til?
Kommentar ved Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap, UiO
Global klimaendring har tre viktige kjennetegn som gjør effektiv klimapolitikk til en ekstremt krevende styringsutfordring. Det ene er at tidsspennene mellom tiltak og effekter er meget lange, i mange tilfelle strukket ut over mer enn én generasjon. Det andre er at det er tale om inngrep i meget komplekse systemer som vi ennå bare delvis forstår. Usikkerheten er i tillegg asymmetrisk, det vil si høyere for gevinster enn for kostnader. Det tredje er at forebyggende tiltak vil ha som offisielt mål å tilveiebringe globale kollektive goder av en type som knytter dem til et bredt spekter av menneskelig virksomhet, og som ingen enkelt stat ville være i stand til å tilveiebringe alene.
På denne bakgrunnen vil innlederen belyse begrensningene i det vi kan kalle politisk "problemløsningskapasitet", og gi noen eksempler på implikasjoner trukket i statsvitenskapelig (og økonomisk) forskning med hensyn til utforming av politiske institusjoner og klimapolitiske inngrep.