Hvordan finner lingvisten fram til språkbrukerens grammatikk og hva er relasjonen mellom spåkbrukerens grammatikk og lingvistens grammatikk?
De som ønsker å delta på formiddagsmøtene må melde fra om dette til Akademiets sekretariat senest dagen før på tlf. 22 84 15 00 / 22 84 15 04 eller via e-post til l.t.navestad@dnva.no
Formiddagsmøtene er kun åpne for Akademiets medlemmer.
Foredragsholder: Professor Even Hovdhaugen, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitet i Oslo
Bakgrunnen for foredraget er delvis at begrepet grammatikk for de fleste - også universitetsfolk - er et vagt og upresist begrep, og delvis at grammatikkskriving har vært en sentral del av min forskning, forteller Even Hovdhaugen. Hans forskning har resultert i til dels omfattende grammatikker over fem ulike språk med stor geografisk spredning: mochica, samoisk, tokelauisk, tyrkisk og vaeakau-taumako.
- Da jeg begynte å forske på tokelauisk og vaeakau-taumako fantes det ingen grammatisk beskrivelse av noen av dem, og for vaeakau-taumako fantes det heller ingen ordbok og nesten ingen nedskrevne tekster.
Da jeg vasset i land på Pileni en februarmorgen i 1997 sammen med sosialantropologen Ingjerd Hoëm, var vi både hva kultur og språk angikk totalt uvitende om hva som møtte oss, minnes Hovdhaugen. Vi visste bare at her skulle vi bo en måned og at eneste utveien til å ha et brukbart liv og forstå noe av den verden vi var i, var å lære språket eller språkene til de innfødte. Hvordan gjorde vi det?
Dette foredraget blir et forsøk på å forklare hvordan lingvister finner fram til de grunnleggende grammatiske mønstrene og alle de små innfløkte detaljene i et språk og beskriver dem. Samtidig vil foredraget fargelegges med små anekdoter som illustrerer feltforskningens spenning og utfordringer, farer og gleder, fortvilelser og ekstatiske aha opplevelser. Livet som feltlingvist kan være utfordrende, men kjedelig er det sjelden.
