Vitenskapsåret 2011: Kan vi stole på vitenskap?

Hvordan bør forholdet mellom vitenskap og politikk være? Når trenger vi mer forskning og når vet vi nok til å handle? Hvor går grensene for vitenskap? Regjeringen setter spørsmål om forskningens tillit og legitimitet på dagsordenen i Vitenskapsåret 2011.

I samarbeid med Universitetet i Oslo (UiO) og Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA) inviterer forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland til en åpen konferanse 9.-10. november i Aulaen/Gamle festsal på Universitetet i Oslo, der hun stiller det grunnleggende spørsmålet: Kan vi stole på vitenskap?

- Vitenskap er ikke demokrati, sier forskningsminister Tora Aasland. - Vitenskap er vår mest systematisk anti-autoritære virksomhet, samtidig som den på et tidspunkt gjør krav på autoritet når faglig enighet er oppnådd. Dette spennet representerer en betydelig utfordring, og denne utfordringen ønsker regjeringen å sette på dagsordenen i Vitenskapsåret 2011.

Politikk, vitenskap og medier

Første dag behandles to hovedtemaer fra ulike ståsteder. Sesjon 1 tar for seg forholdet mellom vitenskap, politikkutvikling og opinion. I sesjon 2 stilles spørsmålet: Hvordan skal vi vurdere den endeløse strømmen av sensasjonelle helsenyheter i mediene? Hovedinnleder er Dr. Ben Goldacre, forfatter og skribent av spalten Bad Science i The 
Guardian.

Fagfellevurdering og konsensusrapporter

På konferansens andre dag er temaet: Vitenskapens søyler. Fagfellevurdering og konsensusrapporter. Verdier og variasjon.

I sesjon 1 stilles spørsmålet: Kan vi stole på fagfellevurderingsordningen? Hovedinnleder er professor Naomi Oreskes, University of California San Diego, forfatter av Merchants of Doubt. How a Handful of Scientists Obscured the Truth on Issues From Tobacco Smoke to Global Warming.

I sesjon 2 reises følgende spørsmål: Hvilken rolle spiller forskeres (politiske) verdier for resultatene de kommer frem til? Hvilke fremstillinger kan vi ha tillit til når tolkningene av en hendelse varierer så mye som de gjør?

Påmelding.