Kongelig heder til Reidun Kavli Sirevåg

Bilde

Reidun Kavli Sirevåg flangert av fra venstre Akademiets generalsekretær Øivind Andersen og kansellisjef Anders Flågen. Til høyre Akademiets preses, Nils Chr. Stenseth. Foto: Eirik Furu Baardsen

Kansellisjef Anders Flågens tale på Det Norske Videnskaps-Akademi 4. desember

Mine damer og herrer.

Det er med en stor grad av ærbødighet, jeg her i dag på oppdrag fra H.M. Kongen, skal overrekke bevisene på at Reidun Sirevåg er utnevnt i Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.

La meg først si noen ord om ordenen og dets historie:
I Statsråd for Kongen 21. august 1847 i Christiania ble det fattet beslutning om innstiftelse av en Ridderorden og det ble forfattet en kongelig kunngjøring som følger:
"Vi OSCAR, af Guds Naade, Konge til Norge og Sverige, de Gothers og Venders; Gjøre Vitterlig:
Vi have fundet det tjenligt, i Henhold til Grundlovens § 23, herved at opprette en Kongelig Norsk Ridder-Orden, hvilken Vi, til Ihukommelse af den Konge, der i sin Tid befriede Norge fra fremmed Vælde, og maa ansees som Rigets anden Stifter samt som første Ordner af dets christelige Lovgivning, Have besluttet at kalde St. Olafs-Ordenen, og for hvilken Vi erklære Os som Herre og Stormester.
Givet i Christiania den 21de August 1847
Under Vor Haand og Rigets Segl
Oscar"

De regjerende monarker har gjennom tiden tilpasset ordenens statutter, således har H. M. Kongen den 15. januar 1997 bestemt at:
"Denne orden tildeles som belønning for utmerkede fortjenester av fedrelandet og menneskeheten."

St. Olavs Ordensråd ble for denne utnevnelsen ledet av regjeringsråd Nina Frisak. Dette rådet innstiller til utnevnelse i ordenen.
Innstillingen fremmes så for ordenens stormester, HM Kongen, som fatter endelig beslutning om tildeling.

Grunnlovens §23 bestemmer at «Kongen kan meddele Ordener til hvem han for godt befinder, til Belønning for udmærkede Fortjenester, der offentligen maa kundgjøres; men ei anden Rang og Titel, end den, ethvert Embede medfører. Ordenen fritager Ingen for Statsborgernes fælles Pligter og Byrder, ei heller medfører den fortrinlig Adgang til Statens Embeder.»

Så til dagens hovedperson:
Professor Reidun Kavli Sirevåg er født 30. november 1939 og er cand.mag. fra Universitetet i Oslo (1961), og Master of Science fra Vassar College, New York (1969). I 1977 ble hun dr.philos. ved Universitetet i Oslo. Hennes fagfelt er cellebiologi og mikrobiologi. Hun var ansatt som dosent ved Institutt for biologi ved Universitetet i Oslo fra 1977 til hun i 1980 ble utnevnt til professor samme sted, en stilling hun hadde til 2009 da hun gikk av med pensjon.

Reidun Sirevåg har bred kompetanse innenfor sitt fagområde, men hennes spesialitet er bakterier som er i stand til å leve under ekstreme temperaturforhold, helt opp til kokepunktet. Dette er viktig både når vi vil forstå hvordan livet har utviklet seg på jorden, og på grunn av den anvendelsen slik kunnskap kan få i praksis. Innenfor dette feltet har hun gitt betydelige bidrag til internasjonal forskning. Sirevåg har hatt fiere forskningsopphold i USA og har dessuten vært instituttstyrer og prodekan ved Universitetet i Oslo gjennom flere år.

Sin hovedinnsats for norsk vitenskap har hun imidlertid gjort i egenskap av generalsekretær for Det norske Videnskaps-Akademi gjennom ni år. Dette var en periode da Akademiet utviklet seg fra å være en noe lukket krets av dyktige forskere til å bli en samfunnsinstitusjon.

Da regjeringen opprettet Abelprisen i matematikk i 2002 og gav Akademiet det faglige og administrative ansvaret for den, falt det fremfor alt på Reidun Sirevåg å finne en praksis for tildeling av prisen som ble allment akseptert i det internasjonale matematikkmiljøet. Dette lyktes i aller høyeste grad, og i dag er Abelprisen regnet som den fremste vitenskapelige pris en matematiker kan få. Prisen har bidratt til å styrke Norges posisjon i det internasjonale forskersamfunnet. Med prisen følger det en rekke tilleggsaktiviteter, blant annet tiltak for å fremme matematikkens plass nasjonalt og internasjonalt, f.eks. ved seminarer og gjennom betydelige aktiviteter rettet mot norske elever og lærere. Også dette har blitt en betydelig suksess og har bidratt til å styrke matematikkens stilling i Norge.

Måten Abelprisen ble håndtert på, var hovedgrunnen til at Fred Kavli og Kavli Foundation valgte å la Det Norske Videnskaps-Akademi få ansvar for å administrere og plukke ut vinnerne av de tre internasjonale Kavliprisene innenfor astrofysikk, nano- og nevrovitenskap, med utdeling annethvert år fra 2008. Også denne prisen har medført en rekke faglige aktiviteter her hjemme og internasjonalt, og har vært med på å profilere Norge på det internasjonale kartet innenfor prisens fagområder. Også her har Reidun Sirevåg spilt en helt avgjørende rolle.

Gjennom Abelprisen og Kavliprisene har Akademiet bidratt på en rekke måter til å gi bred oppmerksomhet om den viktige rolle som vitenskap har for alle deler av samfunnet. I tillegg til selve prisarrangementene gjøres dette ved en rekke arrangement, deriblant for ungdom. Reidun Sirevåg har vært sentral i denne brede markeringen av vitenskapens betydning.

Parallelt med disse aktivitetene har Akademiet fått økte budsjetter og styrket stab og blitt i stand til å markere seg tydeligere i det norske samfunn enn tidligere. Dette har skjedd gjennom stadig mer utadrettet virksomhet, særlig en rekke seminarer, og symposier om forskning og forskningspolitikk. Ved å åpne dørene i Akademiets lokaler for samfunnet for øvrig, og gjennom ulike innspill til myndighetene, har dette bidratt til å hevde forskningens plass i samfunnet. Spesielt i 2007, da Akademiet fylte 150 år, var det en rekke større arrangementer som satte Akademiet på dagsordenen gjennom å belyse ulike forskningstemaer.

I alle disse prosessene har Reidun Sirevåg som Akademiets første kvinnelige generalsekretær spilt en sentral rolle. Hun har vært en utrettelig forkjemper for Akademiets rolle som samfunnsaktør. Hun har knyttet en rekke kontakter utad, både i Norge og internasjonalt.
Det Norske Videnskaps-Akademi representerer Norge i over 30 ulike internasjonale vitenskapelige organisasjoner. Også dette er blitt synliggjort på en ny og viktig måte og har vært med på å hevde Norges plass i det internasjonale samfunn.

Det er kort oppsummert et fortjenstfullt virke som får sin kongelige heder i dag.

Forslaget om tildeling av St. Olavs Orden er fremsatt av Nils Chr. Stenseth, Ole Didrik Lærum, Øyvind Østerud, Lars Walløe, Ole Petter Ottersen, Kaare Norum og Arve Johnsen.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Kunnskapsdepartementet har anbefalt forslaget.
I St. Olavs Ordensråds møte den 22.mai 2012, anbefalte rådet å utnevne professor dr. philos Reidun Kavli Sirevåg i Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for hennes innsats for norsk vitenskap.
Anbefalingen ble stadfestet av H.M. Kongen samme dag.

Fra diplomet skal jeg få sitere:
"Vi Harald, Norges Konge gjør vitterlig at Vi under 22.mai 2012 har utnevnt prof.dr.philos Reidun Kavli Sirevåg for hennes innsats for norsk vitenskap til Ridder 1.klasse av Den Kongelige Norske St Olavs Orden, av hvilken Vi selv er Stormester. Under vår hånd og St Olavs Ordens segl,
Harald R"

På vegne av H. M. Kongen er det en ære for meg, å dekorere Reidun kavli Sirevåg til Ridder 1.klasse av Den Kongelige Norske St Olavs Orden.

Gratulerer med utnevnelsen!