Seminar i anledning stemmerettsjubileet 2013
Myndighet og medborgerskap
Åpent
Vitenskapsakademiet, Drammensveien 78
- Formålet med dette seminaret ved slutten av stemmerettsåret er å gå litt bak de umiddelbare politiske begivenhetene som førte til alminnelig stemmerett i 1913. Ut fra et tverrfaglig og nordisk perspektiv og med ulike nedslag i det moderne demokratiets 200-årige historie, vil vi rette søkelyset mot begrepet myndighet som grunnlag for stemmerett og politisk medborgerskap.
Det sier professor Gro Hagemann (bildet) som er en av arrangørene. Seminaret arrangeres 8. november.
Arrangementet krever påmelding.
Professor Gro Hagemann. Foto: Eirik Furu Baardsen
- Vi legger til grunn en forståelse av myndighet som innbefatter mer enn råderett over egen økonomi. For å anerkjennes som politisk myndig borger ble det i 1800-tallets konstitusjoner stilt krav om ikke bare økonomisk, men også sosial uavhengighet, sier professor Hagemann.
Det var langt fra noen selvfølge at stemmerettsalderen fulgte den økonomiske myndighetsalderen, eller at stemmerett omfattet alle økonomisk myndige borgere. De tidlige konstitusjonene forutsatte at den stemmeberettigede skulle være en fri og uavhengig og innsiktsfull person, krav som etter tidens forståelse bare kunne oppfylles av menn i gifteferdig alder med eiendom eller embete.
I mer eller mindre uttalt grad var det snakk om husbondedemokratier, noe som ikke minst innebar en vedvarende tvetydighet ved kvinners sivile status. Den fortsatte i stor grad å defineres av hennes stilling i familien. Dette er historie i skandinaviske land, men fortsatt realitet i arabiske land med spenning mellom religiøs og sekulær (statlig) lovgivning .
Myndighet dreier seg også om en talens og tekstens autoritet som forutsetning både for å oppnå og forvalte en politisk status. I likhet med andre underpriviligerte grupper har også kvinner måttet tilkjempe seg argumentets myndighet for å kunne ta plass i offentligheten. Retorikk og tekstkultur er dermed en ikke uviktig del av den politiske myndighetens historie.
Stemmerettsutvidelser har oftest forutsatt vilje og evne til selv å formulere krav på egne vegne, noe som på sin side har bidratt til endringer i synet på og begrunnelsen for stemmeretten. Thomas Marshall har betegnet det som en overgang fra "a right by substance" til "a right by person", eller i juristen Stine Gahres masteroppgave fra et statsanliggende til en rettighet på linje med andre menneskerettigheter.
