Muskelhukommelse og kognitiv svikt

Program:

• Minnetale over Tore Vorren v/ Morten Hald
• Minnetale over Kåre Lunden v/ Øystein Rian
• Foredrag ved Kristian Gundersen: "Kan muskler huske?"
• Foredrag ved Linda H. Bergersen: "Hvordan bremse kognitiv svikt"

Om foredragene:

Kan muskler huske? Ved professor Kristian Gundersen.

Muskelfibre er lange og sylindriske, og kjernene er plassert på overflaten av fiberen. Foto: Jo C. Bruusgaard

Muskler endrer seg med måten de brukes på, slik at for eksempel utholdenhetstrening gir mer utholdende muskler og styrketrening gir sterkere muskler. Endringene skyldes endringer i hvilke gener som uttrykkes.

Foredraget vil særlig belyse et nytt fenomen som vi har kalt
muskelhukommelse. Denne er særlig relatert til muskelmasse. Muskelcellene (fibrene) er kroppens største celler og er en av svært få celletyper hos vertebrater som har flere cellekjerner. Hver cellekjerne er omgitt av et synteseapparat for muskelproteiner. Når det bygges muskelmasse inkorporeres det flere cellekjerner fra stamceller i musklene, og disse bidrar til økt fiberdiameter, muskelmasse og kraft.

Man har tidligere trodd av muskelsvinn, for eksempel dersom man slutter å trene, innebar at de ekstra cellekjernene ble nedbrutt ved
apoptose. Med nye in vivo billeddannende teknikker har vi vist at disse ekstra kjernene er permanente og kanskje forblir i fibrene livet ut. Hos mus kan muskler med forhøyet kjerneantall oppnå 30 % vekst i løpet av 6 dager mens kontroller ikke viser signifikant vekst.

Muskelsvekkelse er et betydelig aldringsproblem, våre funn kan tyde på at tidlig styrketrening kan være gunstig. Vi har også vist at antallet kjerner kan økes med anabole steroider, og virkningene derfor kan være permanente. Dette har allerede påvirket verdens dopingregler. Funnene ble ved årsskiftet kåret blant "25 Top Science Stories" for 2013 av "ScienceNews".

Linda H. Bergersen og Kristian Gundersen. Foto: UiO/Ola Sæther, Uniforum

Hvordan bremse kognitiv svikt? Ved professor Linda H. Bergersen. 

Hvorfor kan mangelen på fysisk aktivitet føre til dårligere hukommelse? I dette foredraget tar jeg for meg flere fysiologiske komponenter som kan være årsaken til at fysisk aktivitet står fram som en robust behandling når hukommelsen svikter. En viktig komponent kan være melkesyre.

I 2013 påviste min forskningsgruppe (Lauritzen et al., Cerebral Cortex 2013) en G protein koblet mottaker for melkesyre i hjernen. Vi vet fra før at melkesyre krysser blod hjerne barrieren under fysisk aktivitet mens melkesyre frigis fra hjernen til blodbanen når man er i ro. I mitt foredrag blir depresjon og demens brukt som eksempler på hvordan melkesyre kan påvirke våre hjerneceller.