Bilde
Vinnerne ble kunngjort av Akakdemiets preses Nils Chr. Stenseth
Ni vitenskapspionerer mottar Kavliprisen for 2014
Ni pionerer innen vitenskapen er i år utpekt til årets vinnere av Kavliprisene - priser som anerkjenner forskere for deres nyvinninger innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Årets prisvinnere ble valgt ut på grunn av sitt banebrytende arbeid innen teorien om kosmisk inflasjon, de transformative bidragene innen fagområdet nano-optikk og for oppdagelsen av spesialiserte hjernenettverk for hukommelse og kognisjon.
Kavliprisen deles ut av Det Norske Videnskaps-Akademi og består av en pengegave på 1 million dollar innen hvert fagfelt. I tillegg mottar prisvinnerne en gullmedalje og et diplom. Dagens kunngjøring ble foretatt av Nils Chr. Stenseth, preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, og overført live til New York som en del av åpningsprogrammet til World Science Festival.
Kavliprisen i astrofysikk deles mellom Alan H. Guth, Massachusetts Institute of Technology, USA, Andrei D. Linde, Stanford University, USA, og Alexei A. Starobinsky, Landau-instituttet for teoretisk fysikk, Det russiske vitenskapsakademi, Russland. De mottar prisen "for banebrytende arbeid innen teorien om kosmisk inflasjon". Teorien om kosmisk inflasjon, som ble lagt frem og utviklet av de tre prisvinnerne, har revolusjonert vår forestilling om universet.
Ifølge denne teorien gjennomgikk universet, svært kort tid etter at det ble til, en kortvarig fase med eksponentiell utvidelse. I denne korte perioden utvidet universet seg med en svært høy faktor - derav navnet inflasjon. Konsekvensene av denne hendelsen var skjellsettende for utviklingen av kosmos. Inflasjonsteorien opptar nå tusenvis av teoretikere, og mange inflasjonsvarianter blir aktivt debattert.
Kavliprisen i nanovitenskap er delt mellom Thomas W. Ebbesen, Université de Strasbourg, Frankrike, Stefan W. Hell, Max Planck Institute for Biophysical Chemistry, Tyskland, og Sir John B. Pendry, Imperial College London, Storbritannia.
De mottar prisen "for deres transformative bidrag innen fagområdet nano-optikk, som har revolusjonert synet på oppløsningsgrenser for optisk mikroskopi og bildedannelse som lenge har rådet".
Med sine respektive arbeider har de utfordret etablerte antakelser om oppløsningsgrensene for optisk avbildning og vist at lys kan interagere med nanostrukturer som er mindre enn sin egen bølgelengde.
Å se i "nanomålestokk" ble lenge ansett for å være begrenset ved synlig oppløsning av "lysets" finitte bølgelengde, slik at bare objekter større enn ca. 200 nanometer kunne avbildes. Dette er rundt 100 ganger mindre enn diameteren på et hårstrå fra menneske.
Hver av årets prisvinnere har gjennom sine ulike innsikter og tilnærminger på selvstendig grunnlag forbedret vår evne til å "se" nanostrukturer ved hjelp av "vanlig" lys. Denne evnen til å se og avbilde objekter av nanostørrelse er en nødvendig forutsetning for videre fremskritt på det mer omfattende fagfeltet nanovitenskap.
Kavliprisen i nevrovitenskap deles av Brenda Milner, Montreal Neurological Institute, McGill University, Canada, John O'Keefe, University College London, Storbritannia, og Marcus E. Raichle, Washington University ved St.Louis School of Medicine, USA. De mottar prisen "for oppdagelsen av spesialiserte hjernenettverk for hukommelse og kognisjon".
Vinnerne av Kavliprisen i nevrovitenskap har alle spilt en viktig rolle for å gi oss større innsikt i hukommelse og utvikle teknikker for å måle hjernen. De har oppdaget at disse funksjonene produseres av spesialiserte systemer i hjernen, som de analyserte ved hjelp av en rekke ulike forskningsmetoder. De har funnet de spesifikke områdene i hjernen som har med hukommelse å gjøre, og hvordan spesialiserte nerveceller har forskjellige roller.
De høyere kognitive hjernefunksjonene som for eksempel oppmerksomhet, hukommelse og planlegging er viktige for et rikt sinnsliv: hukommelse er uunnværlig for mennesket, fra å forstå hvor vi er, å lære nye ferdighet, og til å kunne gjenkalle begivenheter. Hos mennesket kan vi si at hukommelsen definerer hvem vi er, og vi vet at hukommelsestap kan virke ødeleggende på personligheten. Hvis vi vet hvordan minnefunksjonen skal fungere hos friske personer, kan dette åpne opp for å forstå hva som er forandret hos pasienter med demens og hukommelsestap.
Bilde
Om Kavliprisen
Kavliprisen er et partnerskap mellom Det Norske Videnskaps-Akademi, The Kavli Foundation (USA) og Kunnskapsdepartementet. Kavliprisene ble initiert av og oppkalt etter Fred Kavli (1927-2013), grunnlegger av The Kavli Foundation, som har som mål å fremme vitenskap til menneskets beste, fremme folks forståelse av vitenskapelig forskning og støtte forskere og deres arbeid.
Vinnere av Kavliprisen velges annethvert år av tre priskomiteer som består av anerkjente internasjonale forskere anbefalt av Det kinesiske vitenskapsakademi, Det franske vitenskapsakademi, Max Planck Society, U.S. National Academy of Sciences og The Royal Society. Etter at de har utpekt sine prisvinnere blir priskomiteenes anbefalinger bekreftet av Det Norske Videnskaps-Akademi.
Kavliprisene 2014 vil bli utdelt i Oslo 9. september. Hans Majestet Kong Harald vil overrekke prisene til prisvinnerne. Verter for årets seremoni er Alan Alda og Haddy N'jie.
Seremonien er en del av Kavliprisuken - en uke med et spesialprogram der man hyller ekstraordinære prestasjoner innen vitenskap, driver folkeopplysning om viktige fremskritt innen vitenskapen og samler fremstående medlemmer av det internasjonale samfunn for å drøfte viktige globale spørsmål innen vitenskap og vitenskapspolitikk.
