Foredrag om lov og rett og om flerspråklighet

PROGRAM: 

Før foredragene holder Bente Edvardsen minnetale over Grethe B. Rytter Hasle.

• Foredrag ved Hans Petter Graver: "Mellom loven og retten - dommere i diktaturer"
• Foredrag ved Elizabeth Lanza: "Flerspråklighet - muligheter og utfordringer for individ og samfunn"

Mellom loven og retten - dommere i diktaturer

Ved Hans Petter Graver

Det tyvende århundre ga mange eksempler på autoritære og undertrykkende regimer i land som bygger sin rettsorden på den vestlige rettstradisjonen. Regimene har mange ulikheter både i sosiale og økonomiske forhold og historiske forutsetninger. Likevel er det felles for de fleste av disse tilfellene er at landene hadde rettsordener som var forankret i den vestlige rettstradisjonen. Det innebærer at de hadde rettslige institusjoner som inkluderte domstoler med uavhengighet fra den lovgivende og utøvende makt. I mange tilfeller ble de rettslige institusjonene videreført fra en tidligere ikke-autoritær situasjon. 

Domstoler og dommere som tidligere hadde håndhevet konstitusjoner som beskyttet individenes rettigheter mot staten gikk over til å bli instrumenter i den autoritære statens undertrykkelse. Dette har skjedd både i land hvor overgangen til det autoritære regimet har skjedd som en intern politisk utvikling og i land hvor det autoritære regimet er blitt pådyttet utenfra.

Den nazistiske maktovertakelsen i Tyskland i 1933 var regissert ut fra en strategi som bevisst bygget på at maktovertakelsen skulle være legal.  Makthaverne i den sørafrikanske apartheidstaten bygget på domstolene som en viktig del av maktapparatet. Også militærdiktaturene i Argentina, Brasil og Chile la vekt på de rettslige institusjonene om enn Argentina i mindre grad enn Brasil og Chile.  

Den rettsutøvelse som domstolene i disse landene sto for minner ikke mye om det vi vil karakterisere som rettsstatlig. Det tyske rettsvesenet sto i følge det amerikanske militærtribunalet i Nürnberg for The prostitution of a judicial system for the accomplishment of criminal ends. Dette involves an element of evil to the State which is not found in frank atrocities which do not sully judicial robes. 

I Chile sa sannhets- og forsoningskommisjonen: The country was surprised to see the courts take such a stance, for it was accustomed to regard the judiciary as a staunch defender of the rule of law.  Slike utsagn gir ikke umiddelbar støtte til en hypotese om at rettsstatsverdiene kan ses som et sammenbindende element for retten og dens institusjoner innenfor den vestlige kulturkrets.

Den amerikanske rettshistorikeren Harold J Berman hevder at den vestlige rettslige tradisjonen har felles opphav i middelalderens konflikt mellom Pave og Keiser og en historie hvor retten gjentatt til forskjellige tider er blitt påkalt og håndhevet for å beskytte kjettere og dissidenter mot herskerens makt. Rettsstatsideologien med krav til at herskeren ikke bare styrer ved bruk av lov, men også selv er underlagt loven går som en rød tråd gjennom historien. Til tider knapt synlig, kanskje til og med brutt, men likevel binder den oss sammen i en felles vestlig rettstradisjon. 

Gir det tyvende århundres tragiske erfaringer med autoritære regimer støtte til en slik hypotese om rettsstatstradisjonen, eller er de bevis på at dette er ønsketenkning eller falsk ideologi? En studie av dommeres stilling og handlinger kan kaste lys over dette. Jeg vil i mitt foredrag søke å kaste lys over hvorfor dommere medvirker til undertrykkelse og om noe kan gjøres for å sette dem bedre i stand til å motstå press fra makthaverne til å medvirke.

Flerspråklighet - muligheter og utfordringer for individ og samfunn

Ved Elizabeth Lanza 

Økt migrasjon og globalisering i dagens samfunn fører til språklige konsekvenser for både individet og samfunnet. Flere barn og voksne vokser opp i familier der foreldrene snakker ulike språk og i den norske grunnskolen finner vi mer enn 150 språk. I et globalisert samfunn blir det også stilt større krav enn tidligere til kompetanse i engelsk. Dette foredraget tar for seg flerspråklighet som fenomen - både på individnivå og på samfunnsnivå -- i lys av dagens forskning på feltet. Sentrale punkter er spørsmål knyttet til flerspråklig kompetanse, språklige praksiser og språklige ideologier. Det nye Senteret for flerspråklighet (MultiLing) blir også presentert.