Å gjøre det riktige: forskningsinstitusjonenes ansvar for forskningsetikk
Er konkurransen blant forskere blitt så skarp at jakten på spektakulære funn står i fare for å bli et mål i seg selv? Er det vanskeligere å få publisert nødvendig forskning som stadfester tidligere funn. Er det slik at plagiat og gråsoneadferd brer om seg i et bekymringsfullt tempo?
Hva bør politikere, institusjonsledere og forskere gjøre for å møte dagens etiske utfordringer på en god måte? Forskningsetikkloven skal revideres, og i den forbindelse inviterer Kunnskapsdepartementet til diskusjon om forskningsinstitusjonenes ansvar for forskningsetikk.
Påmelding innen 1. juni: www.regjeringen.no/kd/forskningsetisk-konferanse-2015. Konferansen er åpen for alle.
Program:
1000–1200 Integrity and Ethics in Research: an International Perspective
– Torbjørn Røe Isaksen, Minister of Education and Research: Opening Address
– Ernst-Ludwig Winnacker, Professor of Biochemistry and Genetics, University of Munich (LMU) and Secretary General of the International Human Frontier Science Program Organization: Scientific research as a moral institution
Q & A
– Richard Smith, chair of the Cochrane Library Oversight Committee and former editor of the BMJ: The role of medical journals in guarding the integrity and ethics of biomedical research
Q & A
– Krista Varantola, Chancellor emerita, University of Tampere and Chair of the Finnish Advisory Board on Research Integrity: Differences in research cultures and systems for handling research misconduct
Q & A
Lunch
1300–1430 Forskningsinstitusjonenes ansvar for forskningsetikk
– Anne-Hilde Nagel, professor i historie og tidligere leder av NESH og Forskningsetisk utvalg ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap på UiB: Hvilket ansvar har institusjonene i dag og hvilket ansvar bør de ha?
– Svein Aage Christoffersen, professor i teologi og leder av Forskningsetisk utvalg på UiO: Hva trengs for å lære av tidligere saker og hvordan kan vi spre beste praksis?
– Tore Lunde, professor i jus på UiB og leder av Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning: Hvilke saker behandler Granskingsutvalget i dag og hva vil eventuelle endringer i forskningsetikkloven innebære for utvalgets rolle?
Diskusjon og oppsummering ved statssekretær Bjørn Haugstad
1445–1520 Uredelighet i forskning
– Harald Irgens-Jensen, førsteamanuensis i jus på UiO: Plagiat – opphavsrettslige og forskningsetiske spørsmål
Diskusjon
1520–1530 De nasjonale forskningsetiske komiteene
– Espen Engh, direktør: De nasjonale forskningsetiske komiteene 25 år
-----------------
Kunnskapsdepartementet foreslår endringer i forskningsetikkloven
Forskningsetikkloven trådte i kraft i 1. juni 2007. Loven gjelder for forskere som er ansatt ved en institusjon eller bedrift i Norge, eller i tilfeller der en vesentlig del av forskningsfinansieringen kommer fra institusjoner, organisasjoner eller bedrifter i Norge. Vitenskapelig uredelighet blir definert som Vitenskapelig uredelighet blir definert som forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning. De to viktigste endringene departementet foreslår er for det første en lovfestning av forskningsinstitusjoners forskningsetiske ansvar. Et slikt ansvar ligger i dagens system, men fremgår ikke av noe regelverk. Den andre delen av forslaget gjelder behandling av de mest alvorlige fuskesakene (uredelighetssakene). Kunnskapsdepartementet vil sende ut høringsnotat i mai.
