Bilde
Dyr og fisk som lever uten oksygen
Det store flertallet av virveldyr, inkludert oss mennesker, kan bare overleve noen få minutter uten oksygen. Men det finnes noen få arter som har utviklet en evne til å klare seg uten oksygen i dager, uker og til og med i måneder, som karuss (bildet). Göran E. Nilsson gir oss et innblikk i denne fascinerende verdenen på Akademimøtet 19. november. Kveldens hovedforedrag "Oksygen: Livets nektar og dødens kyss" holdes av Ola Didrik Saugstad som siden 1970-tallet har forsket på gjenoppliving av nyfødte.
Karuss er en karpefisk som finnes på Sør- og Østlandet. Professor Göran E. Nilsson, UiO, vil fortelle om den og noen nordamerikanske ferskvannsskilpadder som i lengre perioder kan leve uten oksygen
Egenskapen å klare seg helt uten oksygen gjør det mulig for disse artene å overleve i flere måneder i grunne innsjøer eller tjern som gjerne fryser til om vinteren. Denne tilpasningen til fullstendig mangel på oksygen innebærer også et redusert energiforbruk, og for karussens del betyr det at den produserer etanol i stedet for laktat under slike forhold.
Göran E. Nilsson ved Institutt for biovitenskap, UiO, skriver bl. a. på sin nettside: «Jeg har lenge vært interessert i dyr med ekstreme egenskaper. I min forskningsgruppe har vi særlig undersøkt adapsjoner til et variabelt oksygennivå i hjerne, hjerte og pusteorganer hos forskjellige vertebrater, blant annet karuss og noen ferskvannsskilpadder. Dette er dyr som kan overleve uten oksygen i flere måneder. Forekomsten av slike arter viser klart at evolusjonen løste problemet å leve uten oksygen for flere millioner år siden.»
Oksygen: Livets nektar og dødens kyss
Hovedforedraget på Akademi-møtet 19. november holdes av professor Ola Didrik Saugstad, Rikshospitalet og Universitetet i Oslo
Bilde
O2
Oksygen ble beskrevet på 1770-tallet. De tre mennene som har hovedæren for dette, Scheele, Prietsly og Lavoisier levde alle dramatiske liv.
Bilde
Priestly skjønte tidlig at oksygen (O2) kan ha skadelige effekter. Likevel ble mer enn 10000 for tidlig fødte barn blinde på 1940- og 50-tallet på grunn av ukritisk bruk av oksygen. Mot slutten av 1970-årene skjønte vi at oksygenradikaler kan dannes i store mengder ved gjenoppliving med 100 % oksygen. Flere studier viste at dødeligheten kan reduseres hvis man gjenoppliver nyfødte med luft.
I 2010 ble de internasjonale retningslinjene endret til at man skal starte gjenoppliving av nyfødte med luft og ikke 100% oksygen. Det er blitt estimert at dette på verdensbasis kan redde flere hundre tusen liv hvert år. I dag vet vi mye om hvilke gener som påvirkes av gjenoppliving med oksygen.
Ola Didrik Saugstad har siden 1970-tallet forsket på gjenopplivning av nyfødte, og har vært banebrytende i å få endret praksis på området fra bruk av ren oksygen, som hadde vært praksis de siste 200 år, til bruk av vanlig luft.
