Giotto og flommen i Firenze 1333. En tverrfaglig innfallsvinkel

Foredrag ved professor emeritus Erling Skaug.

Etter foredraget serveres forfriskninger og fingermat.

Det tas dessverre ikke mot flere påmeldinger, da møtet er fulltegnet pr. 28.01.

Bilde

Det er i år 50 år siden flommen i Firenze i 1966, da en mengde kunstverk og arkivalia ble ødelagt. Den overgikk flommen sammesteds i 1333, også den gang med store konsekvenser for byen og kunstlivet. Konsekvensene er imidlertid oversett i kunsthistorisk forskning. En viss berøringsangst for katastrofer har forøvrig gjort seg gjeldende i middelalderens italienske kunsthistorie siden Princeton-professor Millard Meiss publiserte sine hypoteser om Svartedaudens innflytelse på kunsten i Siena og Firenze (1951). Debatten har likhetspunkter med "katastrofedebattene" i paleontologi og tilstøtende fag, fra tidlig i 1800-årene til nyere kontroverser om dinosaurenes utryddelse. Med utgangspunkt i kunstteknologiske undersøkelser kan det påvises signifikante kontinuitetsbrudd i italiensk kunst etter to de bølger av Svartedauden i 1348 og 1363. Det er også tilfelle efter flommen i Firenze i 1333. Sammenholdt med skriftlige kilder kaster dette nytt lys over den banebrytende maler Giotto di Bondones sene karriere, dateringen av en gruppe arbeider av ham og hans verksted, og hans rolle i Firenzes byhistorie.

Møtet er arrangert i samarbeid mellom Kunsthistorisk forening og Det Norske Videnskaps-Akademis gruppe for Estetiske fag.