Å studere gamle språk med datamaskiner

Hvordan forsker man på språk som ikke lenger har morsmålsbrukere? Det har vært spesielt utfordrende å komme frem til «negative data» dvs informasjon om at noe ikke er grammatikalsk mulig. Med statistisk analyse av større tekstmengder kan vi tilnærmet få slike negative data og dette kan gi nye innsikter i de gamle språkene. Professor Dag T. T. Haug ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk snakker om dette på Vitenskapsakademiet 7. april kl 18.

Vitenskapsakademiet, Drammensveien 78    |     Klokken 18   |   Ingen påmelding nøvdendig.

 

Foredrag ved professor Dag T. T. Haug, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk, Universitetet i Oslo

Minnetale over Svein B. Manum ved Knut Bjørlykke

Minnetale over Asmund Ekern ved Odd Magne Harstad

Professor Dag T. T. Haug: Å studere gamle språk med datamaskiner:

Bilde
Obligatorisk!
Foto: Ola Sæther

I dette foredraget ser jeg på hvordan dette har påvirket en spesiell del av språkvitenskapen/filologien, nemlig studiet av gamle språk, dvs.
språk hvor vi ikke har tilgang på morsmålsbrukere som kan fortelle oss hvorvidt en setning er grammatisk korrekt eller ikke, men hvor all vår informasjon kommer fra de tekstene vi har tilgjengelig. For slike språk har det tradisjonelt vært vanskelig å svare på forskningsspørsmål som krever "negative data", dvs. informasjon om at noe ikke er grammatisk mulig. Med statistisk analyse av større tekstmengder kan vi tilnærmet få slike negative data og dette kan gi nye innsikter i de gamle språkene.

Eksemplene i foredraget kommer fra en tekstbase som inneholder oversettelser av Det nye testamentet fra før år 1000. Til sist i foredraget vil jeg kort presentere et nytt forskningsprosjekt som DNVA leder, nemlig en digital tekstbank og ordbok over den norske middelalderlatinen.