Hundretusener av småbruk - og en kortere vei til velstand?

Foredrag ved seniorforsker Ottar Brox, Norsk institutt for by- og regionsforskning:

Norske jordbruksenheter:
1819: 93.571
1870: 145.693
1907: 246.634
1939: 328.181
1959: 345.125

Denne statistikken forteller oss at tallet på norske bruk økte med hundretusener -- også lenge etter at industrialiseringa kom i gang før 1850. Tallet på småbrukere økte omtrent like sterkt som industrisysselsettinga. Jeg skal prøve å vise at de mange «for små» bruk som vi hadde i Norge var akkurat passe store, og at de spilte en viktig rolle i den økonomiske utviklinga av vårt land. Det kan høres paradoksalt ut, men en viktig årsak til at småskala-jordbruk har gjort veien til velstand såpass kort for oss nordmenn, er at naturvilkåra er dårlig i det meste av Norge. Jord var lett å få tak i -- for alle. Men hvorfor ble ikke disse nye brukene såpass store at familiene kunne leve av dem? Det enkle poenget er at de stort sett ble etablert i impediment, «ubrukelig» jord. Nydyrkinga stoppet så snart eget behov var dekket. Det var ofte lettere måter å skaffe seg kontanter på. Men dette betydde at de eiendomsløse i yrkeskombinasjonen hadde et akseptabelt alternativ til lønnsarbeid, og at vår pre-industrielle økonomi ble opprettholdt. Vi slapp en industriell revolusjon av britisk type -- der «alt det gamle ble med jorden jevnet».

Ottar Brox er en norsk samfunnsforsker og politiker. Han var professor i sosiologi ved Universitetet i Tromsø fra 1972 til 1984, senere professor II, mens han var forskningsleder ved Norsk institutt for by- og regionforskning.