Da vestlendingene gjorde seg selv til stemmeberettigede statsborgere

Møtet innledes ved at Lars Andreas Akslen holder minnetale over Helga Birgitte Salvesen, Bergljot Solberg holder minnetale over Bjørn Myhre og Narve Bjørgo holder minnetale over Knut Helle.

Professor Hilde Sandvik, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo:

"Da vestlendingene gjorde seg selv til stemmeberettigede statsborgere"

Bilde

Sommeren og høsten 1814 møtte vestlendingene mannsterke opp på bygdetingene og sverget ed til konstitusjonen. For å ha stemmerett var det ikke nok å fylle kriteriene i § 50 i Grunnlova. Først når de hadde sverget eden, ble de ført inn i manntallet som stemmeberettigede statsborgere. Hvem var det som møtte og hvorfor sverget de eden? Som alle andre handlinger dette året kan edsavleggingen tolkes på mange måter. Gjaldt det å sikre seg stemmerett? Var det en lojalitetserklæring til den vågale selvstendighetspolitikken og en oppfølger av andre kollektive, patriotiske handlinger samme år? Eller bør oppmøtet rett og slett forstås som en lydig kollektiv pålagt ed i beste eneveldetradisjon i regi av velkjente embetsmenn som fogd og sorenskriver?

Foredraget reflekterer også over vilkårene for historisk forskning med denne typen vinkling på politisk historie