Så godt som død? Organdonasjon setter tradisjonell medisinsk etikk på prøve

Foredrag ved professor Stein A. Evensen:

Med muligheten for å transplantere organer ble betydningen av å skille mellom levende og død satt på spissen. Det ble snart klart at anvendelsen av organer fra personer definert døde ved opphørt hjerte- og lungefunksjon ikke på langt nær møtte behovet. Dessuten fungerte ikke organene optimalt i en ny kropp. Løsningen ble innføringen av begrepet hjernedød som har tjent tusener av pasienter i flere tiår. Men forbedret teknologi og kravet om flere organer presser stadig grensene for hvordan organer fremskaffes. Hvem eier den dødes organer? Hvilken stilling har samtykket? Bør det være en forpliktelse å avgi organer? Har teknikken løpt fra etikken?  Er hjernedød synonymt med død etisk holdbart? Bør nye metoder for å skaffe organer etter hjerte- og respirasjonsstans innføres? Hvor langt kan vi gå i å forberede for organdonasjon mens donor fortsatt er i live? 

Stein A. Evensen er norsk lege og professor emeritus ved Universitetet i Oslo

Han ble professor i indremedisin ved Rikshospitalet 1992. I årene 1998 til 2006 var han dekanus ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Han var leder av Regional komite for forskningsetikk i Helseregion Sør-Øst fra 2007 til 2013. Evensen er spesielt opptatt av prioritering av helsetjenester, og han satt i Lønning II-utvalget [2] som utarbeidet nye retningslinjer for prioriteringer i helsevesenet.