Flere kvinner kan vinne Abelprisen

Bilde

Piene mener at Abelprisen som i år går til Karen K. Uhlenbeck er viktig for faget utad og for omdømmet til Abelprisen. For første gang siden prisen ble delt ut i 2003 går den i år til en kvinne. 19 menn har fått Abelprisen før Uhlenbeck. Årets prisvinner er meget anerkjent som matematiker, og en ubestridt vinner.

- Det blir ikke en pause etter Uhlenbeck, det er ingen grunn til at det ikke kan komme flere kvinner de kommende årene, sier Piene.

Hun stråler av glede over årets pris og har fått mange reaksjoner internasjonalt.

Endelig
-Noen sa det var på høy tid at et kvinnelig matematiker ble anerkjent, andre sa endelig, forteller Piene.

Hun har kontor i øverste og 12. etasje i Niels Henrik Abels hus, som prisen bærer navnet til. På døren henger det plakater om forelesninger hun skal holde i sommer i Russland og i Brasil. Etter en lang karriere med matematikk har hun et godt overblikk over fagfeltet og matematikere.

Har hun selv nominert og vurdert kvinnelige matematikere til Abelprisen?

Hvilke diskusjoner som foregikk i hennes tid som leder for Abelkomiteen kan hun ikke fortelle noe om. Først etter 50 år blir arkivet offentligjort. Abelprisen var en relativt ny pris i 2010 da Piene overtok ledervervet og det var mange kandidater å velge mellom og mange hensyn å ta.

Første professor i matematikk
Ragni Piene var den første kvinnen som ble professor i matematikk ved Universitetet i Oslo, i 1987. Da var hun den tredje i Norge. Den første kvinnelige professoren i matematikk fikk vi i 1966, Jacqueline Naze Tjøtta, ved Universitetet i Bergen. Den andre var Idun Reiten, ved det som nå er NTNU, hun ble utnevnt i 1982.

I dag er det total 14 prosent kvinner som er professorer ved matematiske institutter i Norge, viser en oversikt fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Andelen kvinnelige professorer totalt er 28 prosent.

- Jeg trodde nesten det var færre, det er fortsatt bare tre kvinner som er professorer på mitt institutt ved UiO, sier Piene.

Ikke endret seg mye
- Jeg begynte å studere matematikk i 1965 og trodde at endringene skulle komme raskt. Innenfor medisin og jus er det store forandringer, men i mitt fag går det sakte. Jeg tror det kan henge sammen med at matematikk ikke er en profesjonsutdanning. Men samfunnet roper etter matematikere. Vi trengs for å utvikle kunstig intelligens, algoritmer, roboter og vi har vært helt avgjørende for oljeutvinningen. Vi må bare gjøre det klart at matematikere aldri blir arbeidsledige, og at vi ikke nødvendigvis må være lærere eller forskere, sier Piene.

Ragni Piene valgte matematikk fordi hun syntes det var morsomt. Hennes far som var matematiker, var en stor inspirator. Han tegnet ligninger i snøen med skistaven som hun og broren løste. I sommerferien tok han dem med på konferanser, og matematikk var en kjent verden da Piene begynte å studere selv. Gode lærere i matematikk underveis var også inspirerende for henne.

Kommer ikke av seg selv
- Det er en myte at faget kommer av seg for dem som er begavet. Man må terpe og øve, sier Piene.

Det vakte oppsikt da Ragni Piene ble valgt som første kvinnelige medlem av The Executive Committee of the International Mathematical Union, IMU, og hun ble intervjuet at New Scientist på grunn av det. Hennes spesialområde i matematikken er algebraisk geometri.

Frem til 2014 var det ingen kvinne som hadde mottatt den andre viktige prisen i matematikk, Fields-medaljen.  Da gikk den til Maryam Mirzakhani, som døde alt i 2017. Siden har det bare vært mannlige vinnere. Og først i 2019 er det en kvinnelig Abelpris-vinner.

Karen Uhlenbeck har vært viktig for å etablere WAM, Women and Mathematics Program, ved Institute for Advanced Study i Princeton, USA. I år har programmet fått en pris fra The American Mathematical Society for arbeidet med å stimulere kvinner til å utvikle karrierer i faget. Programmet ble startet i 1994 og har årlig 60 deltakere. Flere av dem som foreleser på ICM-kongresser har deltatt på dette programmet.

Trenger stimulering
Ironisk nok, sier Piene, er tilbudet nå kuttet fra to til en uke. Det skyldes både at det er vanskelig å finne tid til kurset og budsjettmessige grunner. Ragni Piene rynker på nesen når hun forteller dette, og syns at prioriteringen er underlig.

- Kvinner trenger fortsatt slike kurs for å kunne utvikle seg i faget. Det gjelder kanskje ikke så mye for oss i de nordiske landene som lenger sør i Europa. Der har det vært forventinger som gjorde det er nesten umulig å kombinere familie og fag på høyt nivå. Det er ikke gunstig for miljøet eller for faget med for stor dominans fra ett kjønn, sier Piene.

Selv har hun hatt stor glede av å delta i organisasjoner som European Women i Mathematics, som både organisere forelesninger og et sted kvinner kan møtes og drøfte felles utfordringer. Nå gleder hun seg til Abeluken i Oslo, til å feire Karen Uhlenbeck og til å møte andre matematikere.

Av Marina Tofting