- Nysgjerrighetsdreven forskning viktigere enn noen gang

Bilde

- Det skjedde mens jeg var en lavere-grads student at jeg stilte et spørsmål til nå avdøde Arne Løvlie, medlem av Akademiet, om hva vi så i mikroskopet. Han kunne ikke svare, men sa han skulle sjekke – og ved neste øvelse hadde han funnet svaret i en bok. Da forstod jeg at det fantes en kunnskapsverden som forskerne hadde «bygget opp». Den verden ville jeg være en del av. 

Ønsket til den unge studenten skulle snart gå i oppfyllelse. Etter doktoravhandling om populasjonssvingninger hos smågnagere ble han professor i populasjonsøkologi og zoologi ved UiO. Han ble senere leder for Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved UiO, og har vært preses ved Det Norske Videnskaps-Akademi. Han er medlem av en rekke nasjonale og internasjonale vitenskapsakademier og innehar flere æresdoktorat og æresprofessorat.

Biologiens århundre

Stenseth har imidlertid ingen planer om å sakke tempoet. Denne uken fyller han 70 år, og er på vegne av Akademiet og UiO vertskap for generalforsamlingen til en annen jubilant – IUBS, eller International Union of Biological Sciences – som feirer 100 år og som han tidligere har ledet. I velkomsttalen hevdet han at det 21. århundre kan komme til å bli biologiens århundre, og begrunner det slik:

- I løpet av de siste 50 årene har det skjedd enorme teknologiske framskritt – framskritt som har gjort det mulig å svare på spørsmål vi bare kunne drømme om for kun noen ti-år siden. Men skal dette århundret bli biologiens århundre, må vi kunne få til en synergi mellom de klassiske fagene og den mer teknologi-drevne biologien. Ikke minst må vi – i stor detalj – bygge på det teoretiske grunnlag Darwin jobbet fram.

Stjeler fra kommende generasjoner

FNs klimapanel (IPCC) har ved flere anledninger advart mot konsekvensene av å overstige global temperaturøkning på mer enn 1,5 grader, og i mai kom en rapport fra IPBES om raskt synkende artspopulasjoner. 

Stenseth mener vi har meget stor grunn til å være bekymret over denne utviklingen. Han påpeker at det er uklart om vi greier å holde oss under verken 1,5 grader eller 2 graders-målet, og mener problemet er at vi – folk flest – har forstått alvoret for seint.

 - Vi må legge om vår livsstil betraktelig – alle i den rike delen av verden må gjøre det. Problemet et at vi ofte tenker at hver enkelt av oss bidrar lite slik at det umulig kan bety så mye, eller at det er viktig for at akkurat jeg kan ture fram (det man gjør er jo så viktig ….). Dessverre tenker vi alle - eller svært mange - på denne måten, og dermed skjer ingen ting.

Ved ikke å legge om livsstilen vår, mener han at vi stjeler fra kommende generasjoner:

- Det er også en global dimensjon her: De som bor i den ikke-rike delen av verden, har neppe mulighet til å komme opp på den levestandard vi i den rike delen av verden har og har hatt. Vi i den rike del av verden har kort og godt «stjålet» muligheter fra de som lever i den ikke-rike delen av verden. Her er det mange store etiske problemstillinger – ikke minst knyttet til «hvilken rett har vi i den rike del av verden til å stjele på denne måten?».

Tro på framtiden

På tross av de store utfordringene mener den erfarne forskeren at det finnes håp, og roser engasjementet hos yngre generasjoner. Svenske Greta Thunberg (16) har inspirert skoleelever over hele verden til selv å ta ansvar og organisere protester og skolestreiker for klima, kjent som «Fridays for future». Hun er blant annet opptatt av at folk må lytte til forskere, men Stenseth mener forskere også bør lytte til de yngre.

- Greta Thunberg er en stor inspirator for oss alle, ikke minst for oss forskere. Den bevegelsen hun har startet minner meg om 1968 opprøret – som jo endret verden til det bedre ved å fjerne establishmentet der de ikke hadde noen grunn for å ha den opphøyde posisjon de hadde. Vi akademikere må sørge for at de unge formidler «korrekt» kunnskap, og vi må være mindre opptatt av formen. Ofte er det en helt annen kommunikasjonsform som fungerer langt bedre enn den formen vi forskere er vant til.

Han mener vi alltid må ha tro på framtiden, samtidig som vi tar inn over oss alvoret i den situasjonen vi har bragt oss selv i. Og der mener han nettopp forskere kan spille en nøkkelrolle:

- Forskere har alltid en plikt til å bidra til den globale kunnskapsallmenningen. Det er mange oppgaver som ligger foran oss – men det er viktig at vi får beslutningstakere til å forstå at mange av løsningene vi trenger vil vi ikke forstå at vi har, før vi har dem. Med andre ord er den nysgjerrighetsdrevne forskningen viktigere enn noen gang.