Akademisk fridom anno 2019
• Internasjonal konferanse i regi av DNVA 26.-27.september
• Gratis deltakelse, men påmelding påkrevd
• Se mer info og fullstendig program her
Akademisk fridom er under press i fleire delar av verda. Jakob Lothe, professor ved UiO og leiar av Akademiets menneskerettskomité, meiner årsakene er samansette.
Respekt for menneskerettar er heilt avgjerande for forskarar, meiner Lothe. Det gjeld særleg ytringsfridom og fridom til å forske fritt. Han viser til at det ikkje berre er forskingas integritet som er utsett, i mange tilfelle kan også forskarens eigen tryggleik stå på spel. På konferansen i Akademiet 26.-27.september blir søkelyset retta mot nokre av områda der presset mot den akademiske fridomen er sterkast i dag.
- Dette gjeld dessverre mange land, og på konferansen løfter vi særleg fram situasjonen i Iran, Tyrkia og Ungarn. Årsakene til at akademisk fridom og fri forsking er under press er samansette, men dei har ofte samanheng med at politiske leiarar i det aktuelle landet mislikar det forskarane gjer. Særleg gjeld dette dersom forskinga, slik makthavarane ser det, inneber regimekritikk, sier han.
To typar restriksjonar
Lothe ser to hovudvariantar av forskingsrestriksjonar – direkte og meir indirekte. I dei direkte tilfella kan makthavarane reagere på innhaldet av sjølve forskninga, og han har eit aktuelt eksempel frå Iran:
- Ta antropologen Homa Hoodfar, som under eit besøk til heimlandet Iran i 2016 blei arrestert og fengsla sidan ho hadde publisert forsking om kvinners rolle i det offentlege rommet i Iran. Hoodfar, som blei sett fri etter internasjonalt press og no arbeider i Canada, er blant foredragshaldarane på konferansen. Ho vil snakke om «Academic freedom as transnational rights: Reflections from Iran’s Evin prison”.
Når det gjeld eksempel på meir indirekte restriksjonar, viser Lothe til Tyrkia:
- Der har mange forskarar mista jobben fordi dei har protestert mot brot på menneskerettane i regimets politikk mot kurdarane. Her har tyrkiske forskarar vist mot og eit forskingsetisk engasjement som har basis i forskinga dei utfører. Samtidig som kritikken deira er prinsipiell, er den prega av solidaritet med ei utsett samfunnsgruppe.
Vil styrke DNVAs menneskerettsprofil
Menneskerettskomiteen i Det Norske Videnskaps-Akademi prøver å oppfylle mandatet ved å sende brev til statsleiarar og maktpersonar i land der brot på eller innskrenking av menneskerettane kompliserer forskning. Breva tar opp enkeltsaker og argumenterer for at ein namngitt forskar som for eksempel er fengsla, må setjast fri eller i det minste få betre soningstilhøve. Dokumentasjonen av dei ulike «cases» får komiteen frå det politisk ubundne International Human Rights Network.
- Konferansen "Research and human rights" som vi no arrangerer, vidarefører konferansen "Forsking og menneskerettar" frå 2015, blant anna ved å invitere foredragshaldarar som har opplevd forskingsrestriksjonar og -sanksjonar på kroppen. Vi håpar at denne konferansen, som også vil resultere i ei bok, vil bidra til å styrke DNVAs menneskerettsprofil, avsluttar Lothe.