Akademimøte og kunngjøring av Akademiets HumSam-Pris

Om Norges eldste, trykte bok som er 500 år i 2019 og den kulturhistoriske konteksten

Åpent

18.30 12/09/2019 20.00 12/09/2019

Det Norske Videnskaps-Akademi

Mer informasjon på Nasjonalbiblioteket:

Boken i Norge 500 år

Digital utgave av Breviarium Nidrosience

Digital utgave av Missale Nidrosiense

Digital corpus and dictionary of Norwegian Medieval Latin texts

Påmelding

Møtet er åpent for alle, men krever påmelding til Line Therese Nævestad: l.t.navestad@dnva.no

Relatert dokument

Espen Karlsen: Latin i Norge fra Middelalder til nytid.

15.08.2019

Espen Karlsen og Ingrid Sperber: Ordbok over norsk middelalderlatin – et forskningsprosjekt. Klassisk forum, 2017-2018:1

15.08.2019

Foredrag ved forskningsbibliotekar Espen Karlsen, Nasjonalbiblioteket og kunngjøring av Akademiets HumSam-Pris.

Espen Karlsen, forskningsbibliotekar Nasjonalbiblioteket, foto: Eirik Furu Baardsen — Espen Karlsen, Nasjonalbiblioteket. Foto: Eirik Furu Baardsen.

Sammendrag
I 1519 tok Norge i bruk boktrykkerkunsten for første gang. Erkebiskopen i Nidaros fikk trykket to omfattende liturgiske bøker på latin i Paris og København: Breviarium og Missale Nidrosiense. Teknologien var ny, men innholdet gammelt. Bøkene er resultatet av en 500 år gammel tradisjon i den norske middelalderkirken og dokumenterer tilgang til en rekke gamle tekster tilbake til 1000-tallet. Trykkingen var en stor og kostbar satsning for erkebispesetet. Bøkene skulle brukes i hele Norge, på Island og på Færøyene. Foredraget vil også si noe om den trykte tradisjon bøkene står i, hva som skjedde etter trykkingen og om bokødeleggelse i reformasjonstiden.

Breviarium Nidrosiense, trykt i Paris 1519. Til venstre Olav den hellige med øks på en trone; han har foten på en drage. Under er erkebiskop Erik Walkendorfs våpenskjold. Boken skulle brukes i kirker og geistlige institusjoner i hele Norge. Foto: Nasjonalbiblioteket.