Folkerettens betydning i dag

Bilde

Bilde

Folkerettens betydning i dag – Sammendrag

Folkeretten har lenge vært på frammarsj. Opprettelsen av FN etter krigen var et gjennombrudd for internasjonalt samarbeid om fred, avkolonisering og beskyttelse av menneskerettighetene. Slutten på den kalde krigen ga fornyet optimisme. Freden skulle sikre, demokrati bygges og menneskerettighetene respekteres. FNs sikkerhetsråd ble mer aktivt. Vi fikk Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og anerkjennelsen av verdenssamfunnets ansvar for beskyttelse mot grove menneskerettighetskrenkelser («responsibility to protect»). Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) er fullt beskjeftiget – og vel så det. Handelskonflikter løses av domstolsystemet til Verdens Handelsorganisasjon (WTO). 

Men folkeretten trues. Den amerikansk-ledede invasjonen i Irak og Russland okkupasjon av Krim representerte alvorlige folkerettsbrudd.  Kampen mot terrorisme kan undergrave maktforbudet og menneskerettighetene.  Vi ser også økende nasjonalisme og populisme, og kritikk og tilbaketrekking fra internasjonalt samarbeid. Innebærer dette slutten på utbyggingen av folkeretten? Kan vi i stedet forvente en nedbygging av dette rettssystemet? Hvordan kan vi da løse internasjonale utfordringer, som bekjempelse av krig, fattigdom og klimatrusler? Eller ser vi en mindre dramatisk utvikling, nemlig en folkerett med «voksesmerter», og som krever en kursendring? Hvilken rolle bør Norge spille i denne utviklingen?
***

Foredrag ved Geir Ulfstein, professor i offentlig rett ved UiO og PluriCourts, Senter for fremragede forskning. 

Geir Ulfstein var direktør for Senter for menneskerettigheter, UiO, 2004-2008.  I 2013 ble han visedirektør ved SFFen PluriCourts - Senter for forskning om internasjonale domstolers legitimitet

Han har bidratt til forståelsen for rettsvitenskapelig forskning, blant annet dokumentert gjennom boken: Hva er folkerett, (2016).