Russland i verden og som nabo: Politiske og militære utviklingstrekk

Se opptak fra møtet her:

Seniorforsker Julie Wilhelmsen: Russland i verden og som nabo: Politiske og militære utviklingstrekk

Hvordan kan vi forklare Russlands handlinger på den internasjonale arena? Dette foredraget viser hvordan russisk utenrikspolitikk formes av innenrikspolitiske impulser, men også i tett samspill med de eksterne aktørene Kreml anser som viktige i verden. Russisk selvhevdelse og den stadig økende spenningen i forhold til Vesten har manifestert seg i en gjensidig militær oppbygning langs den nye øst-vest grensen i Europa de siste årene. Foredraget skisserer hvilke dilemmaer dette skaper for Norge som Russlands nabo.

Bilde

Julie Wilhelmsen er seniorforsker på NUPI og arbeider med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, radikalisering av islam i Eurasia og kritiske sikkerhetsstudier.

De to Tsjetsjenia-krigene etter Sovjetunionens fall har vært sentrale tema i hennes forskning. I dag preges prosjektporteføljen av den tiltagende konflikten mellom Russland og Vesten. Wilhelmsen har vært redaktør for tidsskriftet Internasjonal Politikk og medlem av regjeringens Ekspertgruppe for forsvaret av Norge (2014-2015). Fra 2019 til 2021 er hun en av ekspertene i Cooperative Security Initiative (CSI).  Wilhelmsen er også en aktiv deltaker i den offentlige debatten om internasjonal politikk. I 2020 mottok hun Skjervheimprisen for sitt viktige bidrag til den utenrikspolitiske debatten, spesielt om Norges forhold til Russland. Priskomiteens begrunnelsen:

Julie Wilhelmsen er ei av dei dyktigaste og modigaste stemmene i den utanrikspolitiske debatten, særleg når det gjeld vårt forhold til Russland. I lang tid har ho arbeida iherdig for å skapa forståing og nyansera fiendebilete av vår stormaktsnabo i aust. Dette har tidvis vore upopulært i politiske krinsar, men det har bidrege til å stimulera den elles ganske neddyssa debatten rundt norsk tryggingspolitikk. Wilhelmsen si deltaking i offentlegheita byggjer på forsking på toppnivå, noko som gir tyngde og presisjon. Hennar evne til å opna opp viktige samtalar og problematisera premiss har ein klar skjervheimsk kvalitet over seg, og er av ein karakter som komiteen gjerne skulle sett endå meir av i norsk offentlegheit.

Professor Geir Flikke: Russisk samfunnsbevegelser: Status quo eller endring?
Den 15. januar 2020 varslet Vladimir Putin omfattende endringer i Russlands statsforfatning. I henhold til talen til den føderale forsamling, skulle makten fordeles jevnere internt i den utøvende makt. I prossessen etterpå benyttet Dumaen seg imidlertid av muligheten til å nullstille Putins tidligere presidentperioder, noe som gjør det mulig for presidenten å sitte frem til 2036. Pandemien utsatte planene om en rådgivende folkeavstemning over grunnlovsendringene, og den endelige gjennomføringen er blitt kritisert av nasjonale NGOer. På den ene side synes Russlands personalistiske autoritære system å være mer sementert enn noen gang tidligere. På den annen side blir samfunnsprotestene mer omfattede. I juli brøt et ut store protester i Sibir, og i august dannet det seg en folkebevegelse mot Lukasjenka. Kreml ble stilt overfor betydelige dilemmaer: Hviterussland er ikke lenger et autoritært utstillingsvindu mot Vest, og det folkefattige og ressursrike Sibir synes å være mer opptatt av lokalt styre. I dette foredraget tar jeg et dypdykk i russisk politikk og forsøker å besvare spørsmålet: Er Putins posisjon så ubestridelig som den kan synes? Hva betyr protestene mot Putin for landets fremtid?

Bilde

Geir Flikke er professor i russiske områdestudier ved Universitetet i Oslo. Han tok
doktorgraden ved UiO i 2006 på en avhandling som analyserer årsakene til den russiske
demokratibevegelsens oppløsning i perioden 1992-1995. Flikke var i perioden 1993–95 tolk ved den Kgl. Norske Ambassade i Moskva, ansatt ved Russlandssenteret på NUPI i perioden 1995–2006, og som assisterende direktør på NUPI i perioden 2006-2010.

Flikke har skrevet artikler om russisk utenrikspolitikk (alliansen mellom Russland og Kina),
ukrainsk innenrikspolitikk etter Oransje-revolusjonen, samt en rekke artikler om russisk
innenrikspolitikk. I 2014–2017 ledet han forskningsprosjektet «Nye politiske grupperinger og den russiske staten» (NEPORUS), et treårig prosjekt støttet av Norges Forskningsråd, som studerte effektene av protestene mot Putin i perioden 2011-12. I tillegg til en rekke artikler munnet prosjektet ut i boken Russlands rebeller: protest og reaksjon i Putins Russland (2011–2020), utgitt på Cappelen Damm Akademisk med støtte fra Det faglitterære fond.

I fra 2021 vil Flikke lede prosjektet «National Values and Political Reforms in Post-Maidan
Ukraine» (VALREF), et fireårig forskningsprosjekt støttet av Norges Forskningsråd.

Flikke underviser i russisk politikk og historie på Bachelor nivå, og holder et masterkurs i
områdestudiet (RUS4550). Flikke var i perioden 1999-2000 rådgiver for Høyres forsvars- og
utenriksfraksjon på Stortinget. Han har siden 2010 vært medlem av komiteen som tildeler Sjur Lindebrækkes pris for demokrati og menneskerettigheter, og ble i 2020 nominert som
varamedlem i Nobelkomiteen fra Høyre.