Abelprisen

Furstenberg og Margulis deler Abelprisen 2020

Mer om prisvinnerne

Les mer om prisvinnerne:

www.abelprisen.no/

Følg live-stream av kunngjøringen her.

Abelprisen i matematikk

- Abelprisen er opprettet av den norske regjeringen og er på 7,5 millioner kroner.

- Prisen tildeles av Det Norske Videnskaps-Akademi.

- Valget av Abelprisvinnerne er basert på anbefalingene fra Abelkomiteen, som består av fem internasjonalt anerkjente matematikere.



 

Det Norske Videnskaps-Akademi har besluttet å gi Abelprisen for 2020 til Hillel Furstenberg ved Hebrew University of Jerusalem, Israel, og Gregory Margulis ved Yale University, New Haven, Connecticut, USA.

“for banebrytende anvendelser av metoder fra sannsynlighetsteori og dynamikk på gruppeteori, tallteori og kombinatorikk”

Bilde
Hillel Furstenberg.
Da Hillel Furstenberg publiserte en av sine første tidlige artikler, gikk det et rykte om at han ikke var én person, men i stedet et pseudonym for en hel gruppe matematikere. Artikkelen innholdt ideer fra så mange forskjellige områder at det vitterlig ikke kunne være mulig at dette var én eneste manns verk? Foto: Yosef Adest

Hillel Furstenberg
Hillel Furstenberg ble født i Berlin i 1935. Hans familie var jødisk, og de klarte å flykte fra Nazi-Tyskland til USA i 1939. Tragisk nok overlevde ikke hans far reisen, og Furstenberg vokste opp sammen med sin mor og sin søster i et ortodoks jødisk samfunn i New York.

Etter en karriere som matematiker ved flere universiteter i USA, forlot han landet i 1965 for å arbeide ved Hebrew University of Jerusalem, der han ble frem til han pensjonerte seg i 2003. Ved å tilbringe mesteparten av sin karriere i Israel bidro han til å etablere landet som et globalt senter for matematikk.
Furstenberg har fått Israelprisen og Wolfprisen.

Bilde
Gregory Margulis.
Fra tidlig av viste Gregory Margulis et unikt talent for matematikk, men han fikk først tillatelse til å reise til utlandet i 1979, da sovjetiske akademikere fikk større personlig frihet. Foto: Dan Rezetti

Gregory Margulis
Gregory Margulis ble født i Moskva i 1946. I 1978 vant han Fieldsmedaljen, bare 32 år gammel, men kunne ikke reise for å motta medaljen i Helsinki fordi de sovjetiske myndighetene nektet ham visum.

Han var en av de fremste unge matematikerne i Sovjetunionen, men fikk ikke jobb ved Universitetet i Moskva, idet han ble diskriminert på grunn av sin jødiske bakgrunn. I stedet ble han ansatt ved Institutt for problemer i informasjonsoverføring. I løpet av 1980-årene besøkte han akademiske institusjoner i Europa og USA før han i 1991 slo seg ned ved Yale, der han har vært siden.
Margulis har blitt tildelt Lobachevsky-prisen og Wolf-prisen.

På grunn av ti års aldersforskjell og reiserestriksjonene fra sovjetiske myndigheter har prisvinnerne ikke samarbeidet formelt, men de har gjensidig påvirket hverandres arbeid.

Virrevandring
Hillel Furstenberg og Gregory Margulis utviklet random walk-teknikker for å undersøke matematiske objekter som grupper og grafer, og introduserte sannsynlighetsmetoder for å løse åpne problemer i gruppeteori, tallteori, kombinatorikk og grafteori. En random walk, eller virrevandring, er en bane som består av en rekke tilfeldige steg etter hverandre, og studiet av random walks er en sentral gren innen sannsynlighetsteori.

Bilde
Abelprisen2019
“Arbeidet til Furstenberg og Margulis har demonstrert hvor effektivt det er å krysse grenser mellom atskilte matematiske disipliner, og har revet ned det tradisjonelle skillet mellom ren og anvendt matematikk,” sier leder i Abelkomiteen Hans Munthe-Kaas, her fra utdelingen av Abelprisen 2019.

“Furstenberg og Margulis forbløffet den matematiske verden ved sin innsiktsfulle bruk av sannsylighetsmetoder og random walks for å løse dype problemer på forskjellige områder i matematikken. Dette har åpnet opp for et vell av nye resultater, slik som eksistensen av lange aritmetiske følger av primtall, forståelse av gitterstrukturen i Lie-grupper og konstruksjonen av ekspandergrafer med anvendelser innenfor kommunikasjonsteknologi og informatikk, bare for å nevne noe,” sier leder i Abelkomiteen Hans Munthe-Kaas.