Nasjonal sikkerhet i en ekstremsituasjon med pandemi som eksempel

Se opptak av foredraget her:

Koronaviruspandemien er sikkerhetsscenariet vi var minst forberedt på. Mens nasjonalstater er ansvarlige for sikkerhet, er de samtidig avhengige av sivile ressurser og motstandsdyktige befolkninger. Pandemien er en test for sikkerhet, forsvar, og sivilt-militært samarbeid, og krever en omfattende tilnærming. Muligheten for en global pandemi har lenge blitt diskutert som en hypotetisk trussel. Men hadde helse blitt seriøst sett bredere på som et sikkerhetsproblem, hadde vi kanskje tenkt mer effektivt på dette scenariet og forberedt oss på det annerledes.

Å innramme en pandemi som et sikkerhetsspørsmål betyr ikke "det er på tide å få panikk", og heller ikke at en pandemi skal likestilles med en krig eller et militært spørsmål. Det er imidlertid definitivt et sikkerhetsproblem. Som sådan krever pandemien klare hoder og best mulig informasjon, ofte i en situasjon med ufullstendige data. Denne krisen illustrerer sikkerhetens komplekse natur, der flere aktører er involvert og sivile er sentrale for å forstå sikkerhetsbildet.

I dag er vi omgitt av ufullstendig informasjon, villedende informasjon, desinformasjon og faktisk for mye informasjon (en “infodemisk”). Denne overbelastningen av informasjon og falske nyheter retter seg mot mennesker med sikte på å utløse handlinger og reaksjoner som kan bidra til potensiell destabilisering. Redusert tillit og/eller økt polarisering mellom mennesker og deres mydigheter påvirker hvordan befolkningen reagerer på kriser. 

Coronavirus-krisen gir innsikt i utfordringer som vanligvis ikke faller inn under militarisert (bruk av makt) sikkerhet, men som likevel kan destabilisere, om ikke lamme, hele samfunnet. Det er en viktig test av "motstandsdyktighet" i hele samfunnet, samt en mulighet til å se hvordan vi definerer "motstandsdyktighet". Pandemien øker vår forståelse av sikkerhetsscenarier, inkludert de som er forbundet med hybride trusler og hybrid krigføring, der militær eller NATO ikke er de viktigste sikkerhetsaktørene. Likevel, samtidig må disse aktørene kunne reagere proporsjonalt, redusere skade og justere tenking i henhold til kontekst. Som en del av å sikre nasjonal beredskap er det viktig å evaluere i hvilken grad vår forståelse av motstandskraft er realistisk og / eller trenger endring, og hvem som er inkludert i den prosessen.
 

Bilde

Gunhild Hoogensen Gjørv is Professor of Critical Peace and Conflict Studies with a specialization in Security Studies and International Relations at the University of Tromsø- The Arctic University of Norway. Hoogensen Gjørv’s research has interrogated the interactions and tensions between perceptions of state and human security in a variety of contexts, with a particular focus on civil-military interaction and Arctic perceptions of security. She is concerned with representations and performances of civilian agency, drawing upon intersectional approaches to better understand agency, “everyday” security, and possibilities for peace. Due to her work on civil-military interaction, she was one of ten experts selected as a member of the Norwegian national evaluation committee to examine Norway’s efforts in Afghanistan. Hoogensen Gjørv has led a number of projects examining human security in the context of Arctic extractive industries and the relationships between states, industry, and people in the Arctic. Her focus on security in the Arctic ensured that she was among the first awarded a Fulbright Arctic Initiative fellowship (2015-2016), coinciding with the US chairmanship of the Arctic Council, after which she was awarded the Nansen Professorship at the University of Akureyri (2017-2018). She currently leads the project Resilient Civilians examining civilian agency in population-centric and hybrid warfare scenarios (partially funded by the NATO Science for Peace and Security Programme), and recently completed a project investigating the trajectories of indigenous territorial rights in Russia (funded by the Research Council of Norway). She is a partner and core theme leader for the EU-HYBNET project, a European network of researchers and practitioners focused on the mitigation of hybrid threats, as well as a partner with the THREAT DEFUSER project examining the ways in which language is manipulated for the purposes of disinformation. 

Hoogensen Gjørv serves on various boards including within the Norwegian Research Council, the Norwegian Institute of International Affairs, and the International Arctic Science Committee. Her book publications include "Understanding Civil-Military Interaction: Lessons Learned from the Norwegian Model" (Ashgate, 2014) and (co-editor and contributor) "Environmental and Human Security in the Arctic" (Routledge, 2014), and most recently, (co-editor and contributor) of “Routledge Handbook of Arctic Security” (Routledge, 2020). She has published in Review of International Studies, Security Dialogue, Political Psychology, International Studies Review, among other journals, as well as written numerous book chapters.