Staten, folket og smitten: Forebygging i et historisk perspektiv

Se opptak:

Årets pandemi har aktualisert kunnskap om hvordan smittsom sykdom tidligere har blitt møtt. Den åpner også for nye spørsmål om den historiske betydningen både av tidligere epidemier og pandemier og tiltakene for å forebygge dem. Dette foredraget tar opp historiske spørsmål som på ulike måter kan ha relevans i dag. Utgangspunktet er at ulike stater, før som nå, har valgt ulike strategier for å nedkjempe den samme smitten. Hvilke interesser, medisinske, økonomiske eller kulturelle, som har fått prege politikken har variert, og medisinen har heller ikke alltid talt med én tunge. Politikken har på sin side ikke nødvendigvis fulgt aksen høyre-venstre eller autoritær-liberal. Hva kan forklare dette? Den amerikanske historikeren Peter Baldwins teori er at det på 1800-tallet ble etablert en historisk stiavhengighet i forebyggingspolitikken. Med basis blant annet i lepra- og tuberkulosepolitikk og i måten spanskesyken ble møtt, brukes Baldwins teori i dette foredraget til å utforske noen linjer i norsk forebygging. Finnes det en «sti»? Er det mulig å si hvem som i tilfelle gikk den opp? Hvor sterkt ble den influert for eksempel av veivalgene i internasjonal politikk slik den manifesterte seg i tiårene etter 1. verdenskrig, da et internasjonalt apparat for å bekjempe smittsom sykdom ble konstruert, og ser vi fortsatt konturene av en eldre politikk?

Astri Andresen er utdannet ved Universitetet i Tromsø. Hun er professor i historie ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, hvor hun underviser i historieteori og metode, velferdspolitikk og kjønnshistoriske tema. Forskningsinteressene inkluderer også samisk historie, vitenskapshistorie og helse- og medisinhistorie. Andresen har ledet flere forskningsprosjekt, og vært sentral i oppbyggingen av et medisin- og helsehistorisk miljø ved UiB. Hun er for tiden prosjektleder for et større prosjekt om Universitetet i Bergens vitenskapshistorie, og er forfatter og med-redaktør (sammen med Teemu Ryymin og Bjørg Evjen) for Samenes historie 1750-2015, som utgis av Cappelen i høst. Hun skriver også om betydningen av den tyske okkupasjonen for barnebegrensning og fødselstall i Norge.

Bilde