EASAC-kommentar med ny vitenskap før FNs klimamøte:

16 grep for å sikre kloden

Forskernes grep for å sikre kloden
  1. Skogbiomasse: UNFCCC må se videre på hvordan sikre at bruken av skogbiomasse oppfyller mål for klima og biologisk mangfold (EASAC, 2017a; 2018a; 2019a; Norton et al., 2019), i forhold til subsidier, rapporteringsregler og tid for gjenvekst av skog.

     
  2. Karbonfangst og -lagring for bioenergi: Tidsavhengige faktorer, som praktisk CO2-fjerning og nydyrking av biomasse må inkluderes i klimamodeller. Det er betydelig usikkerhet om miljøpåvirkningen og netto CO2 -fjerning som er oppnåelig i praksis. Når karbonutslipp blir redegjort for på riktig måte og tiden som kreves for dyrking av biomasse er inkludert, kan netto fjerning av karbon være betydelig lavere enn forventet og forsinket i flere tiår (EASAC, 2018b; 2019a). 

     
  3. Rapportering av CO2-fotavtrykk for oljebaserte råvarer: Det er store forskjeller i CO2-fotavtrykk for oljebaserte materialer. Bedre åpenhet i rapporteringen av karbonintensiteten i hele verdikjeden vil kunne gjøre det enklere å redusere utslipp, ved at man unngår høyutslippskilder (EASAC, 2016).

     
  4. Fornybar hydrogen: «Fornybar» hydrogen eller «lavkarbon»-hydrogen kan erstatte fossilt brensel og bidra med energi til bransjer som har vist seg vanskelig å elektrifisere, slik som stål-, skips- og lastebilproduksjon. Internasjonal handel med fornybar hydrogen kan bli mulig ved produksjon ved solfylte eller vindfulle steder til konkurransedyktige kostnader (EASAC, 2020a).

     
  5. Strømlagring: For å utnytte fordelene med økt bruk av elektriske kjøretøy, solceller og energilagring i husholdningene, må man forske videre på strømlagring, blant annet for å sikre infrastruktur, balanse i strømnettet og for å få ned kostnadene (EASAC, 2017b).

     
  6. CO2-utslipp fra bygninger: Bygninger står for over en fjerdedel av Europas klimagassutslipp. Blant strategiene for å redusere CO2-utslipp i bygninger, er å bygge null-utslippshus, skifte ut fossilt brensel, samt å bruke dekarbonisert elektrisitet effektivt (EASAC, 2021a).

     
  7. Ren transportsektor: EASAC ønsker retningslinjer for å unngå, endre og forbedre behovet for transport. Reiser kan erstattes med videokonferanser og hjemmekontor, samt at helsefremmende initiativ kan komme med etter mindre endringer i infrastruktur. Elektrifisering av transportsektoren vil føre til reduksjon av karbonutslipp (EASAC, 2019b).

     
  8. Naturbaserte løsninger og CO2-reduksjon: Det mest kostnadseffektive middelet for å bremse biologisk mangfold, nedgang og klimagassutslipp (f.eks.Stern, 2006; IPBES, 2018), handler om å stanse og reversere tap av habitat. På land gjelder det våtmarker, gressletter og skogsystemer som fortsatt er under press fra drivere som jordbruk, med storfe, etterfulgt av oljepalme- og soyaproduksjon. (WRI, 2021). Å redusere etterspørselen etter kjøtt i kosten reduserer en av de viktigste driverne for landkonvertering og landbrukets bidrag til klimagassutslipp (EASAC, 2017a; IAP, 2019). 

     
  9. Jord: Jorden er vert for mer enn 25 prosent av jordklodens biologiske mangfold og regulering av klimagassutslipp. De komplekse interaksjonene mellom jordlevende organismer kontrollerer kortsiktige og langsiktige karbonstrømmer inn og ut av jord. Å stanse tapet av karbonrike jordøkosystemer som torvmarker og våtmarker, og forbedring av jordkarbon, jordhelse og jordens fruktbarhet, bidrar til biologisk mangfold og til målene for klimaendringer (EASAC, 2018c). Potensialet i det nåværende 4perMille-initiativet kan være mindre enn forventet (Terrer et al., 2021). 

     
  10. Teknologi for fjerning av C02: Det mangler i dag troverdige løsninger for karbonfangst. Karbonfangst og -lagring er fortsatt potensielt effektiv teknologi som kan brukes på utslipp fra energikrevende næringer, men fremgangen har vært for treg til å innfri forventningene til stor-skala reduksjon innen 2030 (EASAC, 2018b; 2019a). 

     
  11. Menneskenes helse: Europeiske og globale folkehelsebehov krever en kombinasjon av løsninger som involverer reduksjon i redusere klimagassutslipp og tilpasningstiltak. 

     
  12. Endringsvilje: Det haster å endre forbruksmønster, bremse global oppvarming og endringene i havstrømmene. Nåværende trender, for eksempel havstigning, artsutryddelse og permafrostsmelting, er irreversible og vil påvirke menneskenes helse. 

     
  13. Løsninger fra sosialvitenskap: For å håndtere klimaendringer krever store holdningsendringer og endret atferd. Kunnskap fra sosial- og atferdsvitenskap er derfor spesielt relevant. 

     
  14. Iverksette enkle økonomiske løsninger for å adressere klimaendringer og tap av bio-mangfold. Disse løsningene er godt kjent, men dårlig anvendt, gjennom at regjeringer fortsetter å subsidiere fossil energi, overfiske og gruvedrift. Globalt bruker regjeringer fem ganger mer på løsninger som skader det biologiske mangfoldet, enn å beskytte det. (OECD, 2020). 

     
  15. Jordbruk: Landbruket har stort potensiale for å bidra til klima- og utviklingsmål, blant annet gjennom utvikling av bærekraftige og fleksible matsystemer. 

     
  16. Ekstremvær: Hete, flom og havstigning viser at man må planlegge for havstigning på 1 meter innen 2100. Klimamodeller må utvikles for å forutsi lokale effekter og for å forbedre, redusere og tilpasse seg klimaeffektene.  

Sommerens ekstremtemperaturer, med tørke, flom og brann, er et varsko om framtiden, advarer sammenslutningen for vitenskapsakademiene i Europa, EASAC. I forkant av FNs Glasgow Climate Summit i september, har EASAC lagt fram en vitenskapelig uttalelse der de konkluderer med at klimakrisen og tap av biologisk mangfold er kriser som må ses i sammenheng. I tillegg foreslår de 16 grep som kan sikre menneskehetens overlevelse.

Uttalelsen bygger på EASACs arbeid med vitenskapelige analyser innen miljø, energi og biovitenskap de siste ti årene. EASAC er sammenslutningen av vitenskapsakademier i Europa. Deres rolle er blant annet å legge vitenskapsbasert kunnskap til grunn i saker som er sentrale for politiske prosesser og avgjørelser.

I uttalelsen peker man på at temperaturøkning og fuktigere klima fører til meget krevende leveforhold for store deler av verdens befolkning, og at klimakrisen gjør det vanskeligere å sikre avlinger og levekår for husdyr. 

Gjennom å vise til ny vitenskap, som er for fersk til å ha blitt inkludert i FNs IPCC-rapport om klima, som ble lagt fram tidligere i august i år, oppfordrer Europas vitenskapsakademier beslutningstakere til å behandle klimakrisen og tap av biomangfold som èn og samme krise. Begge er like presserende – og forsterker hverandre, konkluderer EASAC.

-    Tap av biologisk mangfold og farlige klimaendringer forsterker hverandre og får katastrofale konsekvenser. Det er en ond sirkel som ikke bare fører til ekstremvær, men også fører til at matsystemer kollapser. Dette øker risikoen for farlige patogener, zoonoser (sykdom overført fra dyr til mennesker (red. anm.) og andre negative helseeffekter, sier professor Michael Norton, direktør for miljøprogramet i EASAC. 

Krisene henger sammen
EASACs kommentar viser hvordan ulike kriser forsterker hverandre og gir negative synergieffekter: Ved å erstatte tropisk skog med jordbruk reduseres biologisk mangfold, samtidig som det frigjør lagret karbon, reduserer karbonopptak og øker utslipp av andre klimagasser (GHG). Varmere temperaturer og nedbørsendringer, både tørke og flom, reduserer produktiviteten i jordbruket. Arter kan i noen tilfeller bli utrydningstruet fordi deres naturlige habitat forsvinner. Varme og forsurende hav, samt svekket havsirkulasjon reduserer havenes evne til å absorbere og fjerne CO2 og ødelegger økosystemene. 

Europas vitenskapsakademier ber nå nasjonale regjeringer og beslutningstakere om å se klimakrisen og den parallelle biologiske mangfoldkrisen i sammenheng.

Verden i klimakrise
I august 2021 ble første del av hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) lagt fram. I rapporten, som kalles AR6, fastslår forskere fra 153 land at verden går mot en klimakrise. Den ferske IPCC-rapporten peker på at global oppvarming går stadig raskere, og kommentaren fra EASAC bekrefter dette bildet. EASACs bidrag viser konsekvensene av flere sammenfallende kriser. 

16 råd til politikerne
Om bildet som tegnes ser dystert ut, ser forskerne også på mulighetene: Bevaring, forvaltning og restaurering av økosystemer kan for eksempel dempe klimaendringene og gjøre tilpasninger som forbedrer biologisk mangfold. 

-    Utfordringene har løsninger, men så langt har det manglet politisk vilje til å implementere dem, eller beslutningstakere har valgt enkle løsninger uten å vurdere konsekvensene godt nok, sier Norton. 

Må nullstille 
-    Å stole på dagens system for å levere nødvendige reduksjoner kommer ikke til å fungere, sier Norton. 
Et BNP-basert økonomisk system der fossilt brensel, mat og landbruksinteresser driver opp CO2-nivåer, avskoging, landrydding og overfiske, er ikke lenger egnet for å kutte store nivåer av klimagasser i løpet av en så kort som periode som mulig. Nye økonomiske systemer, som belønner og stimulerer bærekraftige valg og oppførsel, må utvikles.

Basert på EASACs tidligere arbeid, skisseres 16 handlingsområder der regjeringer allerede burde ha gjort mer. Det gjelder klimaendringer, energi, klimagassutslipp fra forskjellige oljematerialer, politikk for å redusere utslipp innenfor transportsektoren, i bygninger og gjennom infrastruktur, og samspillet mellom klimaendringer og menneskers helse. Energisektoren må raskest mulig avkarboniseres for at vi skal lykkes. 

-    Som foreldre og besteforeldre frykter vi alle det vi ser komme. Som forskere vet vi at det finnes måter å dempe de verste klimaendringene og skape muligheter for å tilpasse seg. Men det kan bare skje dersom regjeringer i Europa og over hele verden tar ansvar og viser lederskap nå, sier Lars Walløe, leder for EASACs miljøprogram. 

Lars Walløe. (Foto: Anne Lise Flavik)
Lars Walløe leder EASACs miljøprogram. Foto: Anne Lise Flavik.

Walløe er norsk medisiner og tidligere preses i Det Norske Videnskaps-Akademi. Han leder nå EASACs miljøprogram. Walløe er med i DNVAs satsning på vitenskapsrådgivning, Science Advice, der et vitenskapsråd for politikkutforming legger til rette for at beslutningstakere får kunnskapsbaserte innspill til sine prosesser.

Vippepunkter 
Helt siden klimatoppmøtet i Paris i 2015 har det vært fokus på såkalte «vippepunkter» i klimadebatten. Begrepet handler om at naturlige systemer kan tåle et visst press eller påvirkning, men bare inntil et visst punkt. EASAC advarer mot å la vippepunktene bli en hvilepute. De ønsker heller å se på sammenhenger mellom klimakrisen og tap av biomangfold. 

Med et nytt klimamøte i FN i september, er det muligheter for dristige tiltak for å levere et nytt, mer integrert og sammenhengende rammeverk for å håndtere tap av biologisk mangfold og klimaendringer. 
 

•    EASAC er en sammenslutning av vitenskapsakademier i Europa som dokumenterer kunnskapsgrunnlaget i saker som er sentrale for politikere og beslutningstakere.
•    Kommentaren bygger på EASACs vitenskapelige analyser av miljø, energi og biovitenskap gjennom ti år. 
•    IPCC er FNs organ for vurdering av vitenskap knyttet til klimaendringer.

DNVAs Vitenskapsråd for politikkutforming (VRP) tilrettelegger for at norske beslutningstakere får vitenskapsbaserte innspill som basis for politikkutformingen her til lands.

EASAC Commentary Key Messages from European Science Academies for
UNFCCC COP26 and CBD COP12 

 

Dette skriver mediene

Slik reagerer klima- og miljø­ministeren på forslagsliste fra forskere, (Forskning.no, 07.09.2021)

Forskere fra hele Europa gir oss 16 punkter som skal redde menneskeheten, (Forskning.no, 28.08.2021)

Vitenskaps­akademier med klimabønn til politikerne (Khrono, 25.08.2021)

Vitenskapsakademiene i Europa kommer med 16 grep for å redde jorden (Uniforum, 25.08.2021)

 

EASAC: 16 grep som kan sikre kloden
nyhetsbrev