Høyesteretts rolle i rettsoppgjørene i Norge og Danmark etter 1945

Lars-Erik Vaale:
I Vest-Europa spilte domstolene en viktig betydning for å gi de nye regimene legitimitet ved overgangen fra diktatur til demokrati etter 1945. Det norske rettsoppgjøret føyer seg inn i rekken av tidligere tyskokkuperte land som gjennomførte overgangsjustis, transitional justice. Lars-Erik Vaale vil i sitt foredrag ta for seg Høyesteretts rolle i oppgjøret med med norske landsforrædere og utenlandske krigsforbrytere 1945-1965. Spørsmålene han diskuterer går til kjernen av rettsstaten. Hvilken holdning inntok landets øverste domstol til 1814-grunnlovens bestemmelser om maktfordeling, lovgivningsmyndighet, legalitet og lovers tilbakevirkning? Klarte Høyesterett å opprettholde sin konstitusjonelle selvstendighet overfor Regjeringen og Stortinget og motstå det følelsesmessige presset fra opinionen? 

Ditlev Tamm:
Den danske Højesteret havde en vanskelig rolle under besættelsen. I de første år af besættelsestiden var af den danske Rigsdag vedtaget lovgivning, som fastsatte straf for aktiviteter vendt mod den tyske besættelsesmagt. Formålet med lovene var at sikre dansk jurisdiktion i disse sager, men de betød samtidig, at Højesteret fik det sidste ord, når det gjaldt strafudmåling for handlinger udført som led i modstandsaktivitet mod tyskerne. I foredraget vil jeg omtale seks domme om såkaldt "Zersetzung", hjælp til at forlade landet, frihedsberøvelse af kommunistiske folketingsmedlemmer og illegal bladvirksomhed, hvor Højesteret fastsatte ganske strenge straffe og fuldt ud bakkede op om den officielle såkaldte "forhandlings" eller "samarbejdspolitik

Kommentar ved Dr. Anika Seemann, Max Planck Institute.

Bilde

Cand. philol. Lars-Erik Vaale, er rettshistoriker og faglitterær forfatter, tidligere tilknyttet Universitetet i Sørøst-Norge (USN), campus Bø. Han har i over 20 år forsket på rettsoppgjøret i Norge etter 1945, med særlig fokus på dets konstitusjonelle sider og bruken av dødsstraff. I 2004 utga han boken Dommen til døden: Dødsstraffen i Norge 1945-50 (Pax), i 2010 antologien Danske tilstander - Norske tilstander: Likheter og forskjeller under tysk okkupasjon 1940-45 (Forlaget Press) sammen med Hans Fredrik Dahl, Hans Kirchhoff og Joachim Lund og i 2018 boken Grunnlovens største prøve: Rettsoppgjøret etter 1945 (Scandinavian Academic Press) sammen med Baard Herman Borge. Han holder nå på med en utredning om myndighetenes behandling av NS-barn i Norge etter 1945 for Kunnskapsdepartementet (KD) og en biografi om NS-generalsekretæren Rolf Jørgen Fuglesang (1909-1988). Vaale er dessuten faglig konsulent for og medvirker som historisk ekspert i NRKs dokumentarserie De siste dødsdømte, med planlagt visning i 2023.
 

Bilde

Ditlev Tamm er professor emeritus ved Det Juridiske Fakultet ved Københavns universitet. Han ble utdannet jurist fra Københavns Universitet i 1970. Han har vært ansatt i det danske justisdepartementet og siden 1973 vært tilknyttet det juridiske fakultet ved Københavns Universitet. Siden 1978 har han vært leder for rettshistorie som ordinær professor i rettshistorie. Ditlev Tamm har også forfulgt studier av historie og ble i 1984 forfremmet til dr. phil. Ved universitetet i Odense. Hans doktorgradsavhandling i historie handlet om samarbeid i andre verdenskrig og den juridiske og moralske utrenskingen etter okkupasjonen i Danmark.

Ditlev Tamm er doktor i rettsvitenskap (dr. jur.). Hans doktorgradsavhandling fra 1977 omhandler dansk privatretts historie på 1800-tallet sett i en internasjonal kontekst der spesielt påvirkninger fra den samtidige tyske kriminalistiske skolen, Kant og hans tilhengere, den historiske skole og den franske Code civil er bemerkelsesverdige. Han er fast juridisk rådgiver for det danske avdelingen for familierett og har fungert som leder av flere offisielle kommisjoner og styrer. Han er den danske representanten i International Committee on the History of Universitys og utarbeider for tiden en rettshistorie i et kulturelt perspektiv.
 

Bilde

Dr. Anika Seemann er seniorforsker ved Max Planck Institute for Social Law and Social Policy i München, Tyskland. Hun har PhD i historie fra University of Cambridge og Master i jura fra Humboldt Universität zu Berlin. Hun forsker om retsopgørene i Europa efter anden verdenskrig, med fokus på Norge og Danmark, samt sociale rettigheder og medborgerskab i de nordiske velfærdsstater i det 20. århundrede. Hendes bog om det norske retsopgør udkommer under titlen ”The Reckoning: The Punishment and Social Reintegration of Norwegian Wartime Collaborators, 1941-1964” hos forlaget Cambridge University Press i 2023.