Havets vegetasjon - hva skjer med den blå skogen?
Over 70 prosent av jordens overflate er hav. Tidligere snakket man om verdenshavene – nå snakker vi om ett sammenhengende verdenshav. Store deler av dette økosystemet er fremdeles lite utforsket, og spesielt kunnskapen om dyphavets natur og rolle er lite kjent.
Norge har seks ganger mer hav enn land.
I forelesningsserien søker Akademiet svar på hvordan vi kan utnytte havets ressurser til fellesskapets beste på lang sikt. Serien belyser forskning, forvaltning og foredling av hav og viser fram vitenskapens bidrag til bærekraftig hav.
UN: Ocean decade 2021-2030. The science we need for the ocean we want
Akademiets forelesningserie Bærekraftig hav er støttet av Bergesenstiftelsen.
Nyhetssak
- Den blå skogen er viktigere enn vi tror
- Havet er i krise
- Havets historie er global
9. mars: Hvordan kan Havpanelet være redningen til verdenshavet?
20. april: Havets vegetasjon - hva skjer med den blå skogen?
16. juni: Havet, mennesket og historien
18. august: Vern og verdiskapning til havs (Arendalsuka)
28. september: Havvind – uten hensyn til det maritime miljø eller bra for hav og klima?
16. november: Å leve av og ved havet
Den blå skogen yter mange viktige økosystemtjenester for mennesker og livet langs kysten. Samtidig er den er sårbar for klimaendringer og kan trues av menneskelig aktivitet. Ole Torp leder oss gjennom dette møtet om den blå skogen.
Se direkte:
Globalt utgjør mangrover, sjøgress, tang, tare, tidevanns-enger og tidevanns-sumper tilsammen det som kalles den blå skogen. Slike vekster er å finne langs mye av kystlinjen globalt. I Norge er tare den viktigste og mest utbredte typen blå skog.
Alle typene blå skog er truet av menneskelig aktivitet, som global oppvarming, overfiske og økt avrenning fra land. Vi har sett store endringer i tarens utbredelse i Norge de siste 50 årene. Ny forskning viser at tare er på retur også globalt. Hvorfor skjer dette? Og hvilken betydning kan slike endringer ha for karbonlagring, biologisk mangfold og fiske?
For å bevare den blå skogen må vi ha en god og helhetlig forvaltning av den menneskelige aktiviteten som påvirker kystsonen og de økosystemene vi har der.
Dette møtet vil ta for seg karbonlagring, beskyttelse av biologisk mangfold og viktigheten av den blå skogen for kommersielle fiskebestander. Hva kan gjøres for å bevare den blå skogen?
Innledere
Carlos Duarte er marinbiolog og rangert blant verdens mest innflytelsesrike klimaforskere. Han er Tarek Ahmed Juffali Research Chair i Red Sea Ecology ved King Abdullah University of Science and Technology, og direktør for Global Coral R&D Accelerator Platform. Han har tidligere vært president for The American Society of Limnology and Oceanography (2007-2010).
Karen Filbee-Dexter er forsker ved IMR og DECRA Research Fellow ved Universitetet i Vest-Australia. Hun er leder for BlueConnect-prosjektet, et samarbeid mellom Sør-Afrika og Norge som har som mål å bygge kapasitet for forvaltning av tareskogressurser i et hav i endring. Hun er også tilknyttet Havforskningsinstituttet i Bergen.
Lise Øvreås er preses i Det Norske Videnskaps-Akademi og en av initiativtakerne til Bærekraftserien. Hun er professor i geomikrobiologi i forskningsgruppen marin mikrobiologi ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun har lang erfaring fra biodiversitetstudier og klimarelatert forskning med spesielt søkelys på arktiske økosystem. Fra 2019-2021 ledet hun et strategisk senter for bærekraftig hav ved Universitetet i Bergen.
Kjell Magnus Norderhaug jobber på Havforskningsinstituttet med kystøkosystemer og menneskelig påvirkning. Hans spesialfelt er tareskogsøkologi og han har ledet en rekke nasjonale og internasjonale forsknings- og miljøovervåkningsprosjekter om hvordan klima, overgjødsling og fiske påvirker våre blå skoger.
Mari Bjordal er rådgiver i Bellona, hvor hun er en del av Havbruksteamet. Hun jobber med å utvikling av fremtidens havbruksnæring og restaurering av marine økosystemer, og er engasjert i å finne nye, bærekraftige måter å bruke havet på. Mari måtte dessverre melde avbud til møtet.
Kasper Hancke er seniorforsker ved Norsk Institutt for Vannforskning, med spesialkompetanse på algers rolle i marine økosystemer. Han jobber med blant annet tareskogens betydning for karbonlagring i havet, og med miljøeffekter av taredyrking. Han er involvert i det internasjonale prosjektet Ocean 2050, som ledes av Carlos Duarte, og er prosjektleder for det nasjonale infrastrukturprogrammet SeaBee (2020-2025).
Sigrid Eskeland Schütz er professor ved juridisk fakultet på Universitetet i Bergen, hvor hun leder Forskergruppe for naturressurs-, miljø- og utviklingsrett og prosjektet Challenges to law due to climate change.
Fakta om Blå skog
Blå skog er en fellesbetegnelse på vegetasjonen i havet og i tidevannssonen.
Eksempel på vegetasjon er tang og tare, ålegress, tidevannseng/tidevannssump og mangrover. Disse forskjellige «skogene» er verdifulle fordi de har flere viktige oppgaver i naturen.
Norsk nettverk for blå skog (NBFN) ble etablert i 2014 og har som mål å styrke kompetanse og kunnskap om blå skog.
