Bilde
Bærekraftig hav - se opptak
Hvem eier havets ressurser?
Strømmes
Det Norske Videnskaps-Akademi / Drammensveien 78
BÆREKRAFTIG HAV
Over 70 prosent av jordens overflate er hav. Tidligere snakket man om verdenshavene – nå snakker vi om ett sammenhengende verdenshav. Store deler av dette økosystemet er fremdeles lite utforsket, og spesielt kunnskapen om dyphavets natur og rolle er lite kjent.
Norge har seks ganger mer hav enn land.
I møteserien søker Akademiet svar på hvordan vi kan utnytte havets ressurser til fellesskapets beste på lang sikt. Serien belyser forskning, forvaltning og foredling av hav og viser fram vitenskapens bidrag til bærekraftig hav.
UN: Ocean decade 2021-2030. The science we need for the ocean we want
Akademiets forelesningserie Bærekraftig hav er støttet av Bergensen stiftelsen.
Nyhetssak
- Den blå skogen er viktigere enn vi tror
- Havet er i krise
- Havets historie er global
Møteserien om bærekraftig hav
9. mars: Hvordan kan Havpanelet være redningen til verdenshavet?
20. april: Havets vegetasjon - hva skjer med den blå skogen?
16. juni: Havet, mennesket og historien
18. august: Vern og verdiskapning til havs (Arendalsuka)
28. september: Havvind – uten hensyn til det maritime miljø eller bra for hav og klima?
16. november: Hvem eier havets ressurser?
På siste møte i Bærekraftserien inviterer Akademiet til en oppklarende debatt om hvilke følger den nye grunnrentebeskatningen, den såkalte «lakseskatten», kan få for et bærekraftig hav.
Se direkte:
Kan denne skatten delvis brukes til opprensingsarbeid i kystnære strøk? Hvilke visjoner har regjeringen for bærekraftig utvikling på kysten og i fjordene våre?
Hvem eier havet?
Havet er kritisk viktig for menneskenes og planetens helse, for klima og matsikkerhet, for lokale arbeidsplasser og for verdensøkonomien. Havet er et viktig matfat, levevei, transportåre, kultur, historie og kilde til rekreasjon.
De ulike havrelasjonene reflekteres i formelle institusjoner, konvensjoner og regler, og i mer uformelle størrelser som verdier og normer. Det handler om lokalsamfunn, urfolk, tradisjoner, rettigheter og kunnskaper, næringsgrunnlag og industri.
Økonomi mot miljø?
I det offentlige ordskiftet blir ofte blir økonomiske muligheter og miljømessige trusler satt opp mot hverandre. Klimaendringene i kombinasjon med tap av biologisk mangfold har skapt økt oppmerksomhet rundt kunnskap om havets miljøtilstand. Diskusjonene om hvordan dette bør påvirke utviklingen av havnæringene, kan svekke årvåkenheten overfor andre hensyn og verdier.
Havets helse
Når det gjelder forvaltningen av havet og kystområdene, er det viktig at vi setter søkelys på havets helsetilstand og sikrer tilgangen til havet for alle. Folk og samfunn i kystsonen er særlig utsatt og sårbare for virkningene av klimaendringene. Nye løsninger for bærekraftig utvikling vil innebære endringer i dagens forbruks- og handlingsmønster. Menneskenes ulike og sammensatte forhold til havet representerer en ressurs i arbeidet med å etablere en bærekraftig havøkonomi. Å utnytte denne ressursen fordrer nye kvantitative og kvalitative analyser og modeller av de mange elementene som virker sammen i havøkonomien.
Grunnrentebeskatning
Dette er aktualisert av planene om en ny grunnrentebeskatning på fiskeoppdrettsanlegg langs kysten, som har blåst liv i debatten om eierskap til naturressurser, miljøvern og rene fjorder. På dette møtet har vi fått med oss Karen Helene Ulltveit-Moe, som ledet utvalget som i 2019 anbefalte grunnrentebeskatning. - Samfunnet har all grunn til å glede seg over at regjeringen vil ha grunnrenteskatt på oppdrett, uttalte hun nylig i et intervju med Dag og Tid.
Karl Almås fra SINTEF bidrar med et annet perspektiv. - Innovasjonskraften i oppdrettsnæringen og dens leverandører vil fortsatt være avgjørende for utviklingen fremover, sier han, og fremhever den 50-årige suksesshistorien som oppdrettsnæringen har bak seg.
til møteserien Bærekraftig hav. (Foto: Thomas Eckhoff)
- Fremsynte pionerer og gründere har gått foran og tatt risiko. Dét, sammen med satsing på forskning og utvikling og myndighetenes tilretteleggelse, har utgjort en «treenighet» med åpenhet og felles mål, nemlig å utvikle å lønnsom fremtidsnæring basert på bærekraftig matproduksjon som bidrag til det globale behovet. Et slikt trekant-samarbeid er vårt sterkeste konkurransefortrinn, sier Almås.
Med oss har vi også styreleder i Grieg Seafood Per Grieg jr., og økonomiprofessor Kalle Moene. Ole Torp leder debatten.
Innlederne
Karen Helene Ulltveit-Moe er professor ved Økonomisk institutt UiO. Hennes primære forskningsfelt ligger innen internasjonal økonomi, og skatte- og næringspolitikk. Hun har bred styreerfaring fra næringslivet og har ledet av en rekke offentlige utvalg, herunder Havbruksskatteutvalget som i 2019 foreslo grunnrentebeskatning på havbruk.
Per Grieg Jr. er styreleder i Grieg Seafood ASA og med-eier i Grieg Gruppen. Han har en MBA fra INSEAD i Frankrike, og en mastergrad i marin teknologi fra NTNU i Trondheim. Han har flere års erfaring som leder og eier innenfor maritim og marin næring, og er i tillegg styremedlem i Bergen Næringsråd og Proximar Seafood.
Kalle Moene er professor emeritus ved Økonomisk institutt ved UiO. Hans forskningsfelt er økonomisk utvikling, velferdsstaten, fordelingsspørsmål og energi og miljø. Han er kjent for sine formidlingsevner og skriver jevnlig kronikker i DN om tema som økonomisk ulikhet og velstandsfordeling.
Karl Almås er spesialrådgiver for SINTEF Ocean AS, avdeling for fiskeri og ny biomarin industri, hvor han tidligere har vært CEO. Han har forsket på fiskeri og akvakultur, og publisert en rekke vitenskapelige artikler og rapporter om blant annet havøkonomi og oppdrettsnæring.
Bilde
