Makt i Norge. 50 år siden den første maktutredningen og 25 år siden den andre – er det på tide med en ny?
Det ordinære Akademimøtet begynner klokken 18.00.
Møtet åpner med at Eivind Hiis Hauge holder minnetale over Per Christian Hemmer
Professorene Gudmund Hernes og Øyvind Østerud innleder møtet, deretter blir det paneldebatt med følgende deltakere;
Anniken Hagelund, instituttleder ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
Are Skeie Hermansen, førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
Bertil Tungodden, professor ved Institutt for økonomi, Norges Handelshøyskole
Se opptak:
Sammendrag
Gumund Hernes: Et halvt århundre gått siden den første maktutredningen ble igangsatt, og et kvart århundre siden den andre. Inviterer det kun til feiring av fordums bragder? Gir resultatene fra disse utredningene gode inntak til overblikk i Norge i dag?
Eller er det motsatt: henger forståelsen etter forandringen? Skyldes det i så fall at heller ikke forskerne har fått med seg svære endringer både i samfunnets institusjoner og i relasjonene mellom dem – og heller ikke utslaget det gir i folks levekår?
Skyldes det i så fall manglene begrep for det nye som har skjedd, enten det er langsomme trender eller brå rystelser? Eller skaper den akademiske arbeidsdeling selv blindsoner: Enten ved flere fragmenter i en mosaikk man ikke finner ut av? Eller at ingen tar mål av seg til å samle ulike tråder presentere dem i en helhetlig billedvev?
Øyvind Østerud: Hvorfor det ble en ny maktutredning sist på 1990-tallet - globaliseringsdebatten og forvitringen av statsmakt. Hva var de grunnleggende endringene siden den første maktutredningen, og hvordan kunne de møtes? Den nye maktutredningens utgangspunkter og strategi. Hva elitestudien og medborgerundersøkelsen viste. Makten bort fra ikke-valgte organer - mediemakt, rettsliggjøring og markedsretting. Hvorfor en ny, bred maktutredning er umulig, men hva slags utredninger som likevel kan gi mening under nye samfunnsvilkår.
Biografier
Gudmund Hernes er forsker ved Fafo, og professor II ved Handelshøyskolen BI. Gudmund Hernes (født i 1941 i Trondheim), tok sin doktorgrad i sosiologi ved Johns Hopkins University i 1971. Han ble professor ved Universitetet i Bergen i 1971, og senere ved Universitetet i Oslo. Han har vært stipendiat ved The Center for Advanced Study in the Behavioral Sciences, Stanford (1974-75) og gjesteprofessor ved Harvard University i 1986 og 1990. Gudmund Hernes var Norges utdannings- og forskningsminister 1990-95, og helseminister 1995-97. Fra 1999-2005 var han direktør for UNESCOs institutt for utdanningsplanlegging i Paris, og UNESCOs koordinator for hiv / aids. Han har skrevet og redigert flere bøker, rapporter og artikler. Han har også vært redaksjonsmedlem i flere internasjonale tidsskrifter og han er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Hernes er en fast bidragsyter og spaltist i flere aviser.
Øyvind Østerud er professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hans faglige interesser er demokrati, styreform og regimeendring; geopolitikk og internasjonale konflikter; suverenitet og nasjonalisme. Østerud var styreleder ved Institutt for fredsforskning (PRIO) fra 2003 til 2006, preses i Det Norske Videnskaps-Akademi; 2008-2011 og styreleder ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) 2012-2020. Han var leder for «Makt- og demokratiutredningen» fra 1998 til 2003, det mest omfattende samfunnsfaglige prosjektet som er gjennomført i Norge.
Paneldeltakere:
Anniken Hagelund er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og instituttleder på Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Hun har forsket på innvandrings- og velferdspolitikk, og har bl.a. skrevet bøkene "Velferdens grenser. Innvandringspolitikk og velferdsstat i Skandinavia 1945-2010" (med Grete Brochmann) og "Sykefraværets politikk: Trygdeordningen som ikke lot seg rikke?".
Are Skeie Hermansen er førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Oslo og forsker ved Stockholms universitet. Hermansen leder for tiden et ERC Starting Grant-prosjekt og er bl.a. tidligere Young CAS Fellow og medlem av Akademiet for yngre forskere. Hans forskning fokuserer på mobilitet og ulikhet i utdanning og arbeidsmarked, med et særlig fokus på integrasjon av innvandrere og deres etterkommere, og han har publisert artikler i internasjonale tidsskrift i sosiologi og demografi, samt generelle vitenskapelige tidsskrift.
Bertil Tungodden er professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole og leder for FAIR - et senter for fremragende forskning på rettferdighet, ulikhet og rasjonalitet. Han er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Einstein Visiting Professor ved Humboldt University i Berlin, og mottaker av ERC Avanced Grant. Hans forskning har fokusert på positive og normative spørsmål om moral og rettferdighet i samfunnet, og han har publisert en rekke artikler i internasjonale tidsskrift i økonomi, filosofi, psykologi og generelle vitenskapelige tidsskrift.
Elisabeth Ivarsflaten er professor i statsvitenskap ved Institutt for politikk og forvaltning, Universitetet i Bergen. Hun leder forskningsgruppen Demokrati og medborgerskap og er faglig leder for Digital samfunnsvitenskapelig kjernefasilitet. Ved Universitetet i Bergen etablerte Ivarsflaten den første universitetsbaserte online-plattformen for surveyforskning og time-sharing i Norge, Norsk medborgerpanel. I 2015 mottok hun støtte fra Trond Mohn Stiftelse til etableringen av den nye samfunnsvitenskapelige infrastrukturen, the Digital Social Science Core Facility (DIGSSCORE). Siden slutten av prosjektet i 2020 har Universitetet i Bergen fortsatt å finansiere DIGSSCORE og å støtte utviklingen av infrastrukturen.
