Triple threats to our ocean

Se opptak: 

Møtet åpner med at Lene Marite Johannessen holder minnetale over Orm Øverland og Jan Inge Faleide holder minnetale over Olav Eldholm.

Human-made climate forcing – mainly through carbon dioxide emissions to the atmosphere – has substantial consequences for the ocean. As a large buffer for heat and carbon, the ocean has prevented an even stronger warming of the Earth’s surface so far. But this service comes at the price of three main hazards to the marine environment: Warming, acidification, and de-oxygenation. Because the ocean works on long time scales as compared to the atmosphere, these effects are quasi-irreversible during the time span of human lives. Especially treacherous are oceanic tipping points and extreme events such as marine heat waves because they often occur unexpectedly. Human modifications of the global nutrient inventory and further factors add to the climate change induced hazards. The concept of planetary boundaries and safe operating spaces can help to confine all these issues. Suggestions for respective global damage limitation are available. The latter will be an interdisciplinary key task for the scientific communities in the years and decades to come.

Kommentarer
Tor Eldevik: Hvordan vi lever, hvor vi lever, og hva vi lever av i Europa, er nært knyttet til vårt naboskap med Atlanterhavet og Golfstrømmen. Klimatiske svinginger knyttet til Atlanterhavet, og nå menneskeskapte klimaendringer, har derfor direkte innflytelse på europeisk (og norsk) dagligliv og næringsgrunnlag. Foredraget vil gi en kort, tredelt sammenstilling av dagens og framtidens tilstand: de endringer vi må unngå, de endringer vi må forberede oss på og de endringer vi kan dra nytte av. Foredraget er basert på de europeiske vitenskapsakademiers (EASAC) rapport for beslutningstakere, "A sea of change: Europe’s future in the Atlantic realm” (2021), der Eldevik ledet den internasjonale ekspertgruppen. 
 

Anna Nele Meckler: Havet i bakspeilet: Hva fortiden kan lære oss om havets (u)stabilitet under ekstreme drivhus klimaforhold

Samfunnet vårt og naturen vi er vant til har utviklet seg innenfor en bestemt tilstand av klimasystemet som har vart de siste 10,000 år. Det kan være vanskelig å forestille seg en verden som ser veldig annerledes ut enn den vi er vant til. Men når vi ser i bakspeilet, og rekonstruerer klima gjennom jordens historie, ser vi mange forskjellige systemtilstander. Spesielt havet har en stor påvirkning på jordens klima, på grunn av en stor varmekapasitet og evne til å omfordele varme med havstrømmene. I foredraget vil jeg dykke ned i det dype Atlanterhavet og beskrive nye resultater som viser hvor forskjellig dyphavet, og sannsynligvis havsirkulasjonen, har vært fra det vi kjenner i dag – spesielt i tider da nivået av drivhusgasser i atmosfæren var høyt og polene var isfrie.

Bilde

Christoph Heinze er professor i marin biogeokjemi ved Geofysisk Institutt og Bjerknes senter for klimaforskning, Universitetet i Bergen, siden 2004. Han tok doktorgraden fra Universitetet i Hamburg og Max-Planck-Instituttet for Meteorologi i 1990. Prof. Heinzes forskning omhandler bl.a. modellering av marine biogeokjemiske sykluser, kvantifiseringer av den globale karbonsyklusen, simulering og tolkning av den klimatiske sedimentsignalen, og tilbakekoblinger mellom biogeokjemi og klima. Han fungerte som hovedforfatter for IPCC AR4/WG1 (4th Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change “FN’s klimapanel”, Working Group 1 "The physical basis") og som revisjonsredaktør for IPCC AR5/WG1. Heinze er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi siden 2019. Han koordinerer det pågående EU H2020-prosjektet COMFORT om havets vippepunkter.

Bilde

Tor Eldevik er professor og instituttleder for Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen og forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Hans forskningsfelt er havets rolle i klima, inkludert hvordan svingninger i klimaet kan forutsies år til tiår fram i tid. Eksempler er hvordan temperatur og nedbør over Europa, og isdekket i Arktis, varierer med Golfstrømmens nordlige forgreininger. En slik forutsigbarhet har direkte implikasjoner for ressurser og ressurstilgang, for eksempel knyttet til vannkraft, havvind og “iskanten” i Barentshavet. Eldevik ledet arbeidet med de europeiske vitenskapsakademiers (EASAC) ekspert-rapport for beslutningstakere, "A sea of change: Europe’s future in the Atlantic realm”.

Bilde

Anna Nele Meckler er professor ved Institutt for geovitenskap/Bjerknessenteret, Universitetet i Bergen.

Nele Meckler er professor i paleoklima ved institutt for geovitenskap, UiB. Hun forsker på jordens klimahistorie gjennom de siste 65 millioner år. I det siste har hun fokusert på å videre-utvikle og anvende innovative metoder for å rekonstruere fortidstemperatur ved hjelp av forskjellige geologiske arkiver, som avsetninger fra havbunnen eller dryppstein. Hun er utdannet i Tyskland og har doktorgrad fra ETH Zürich i 2006. Før hun kom til UiB i 2015 har hun jobbe som Postdoc og forsker ved Caltech og ETH Zürich.

Den faglige delen av møtet ledes av professor Eystein Jansen, Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen.

Bilde