100 år siden Fridtjof Nansen ble tildelt Nobels fredspris

- Sakene Nansen arbeidet for er fortsatt presserende aktuelle

I år er det 100 år siden Fridtjof Nansen ble tildelt Nobels fredspris for sitt humanitære arbeid med flyktninger etter første verdenskrig. Akademiet markerer dette med en konferanse 22.-23. september. 

Bilde
En jente med melkeflaske på jernbanestasjonen, Saratov, Russland, desember 1921
En jente med melkeflaske på jernbanestasjonen, Saratov, Russland, desember 1921. Foto: Fridtjof Nansen/ Eier: Nasjonalbiblioteket

Fridtjof Nansen – forsker og menneskerettsforkjemper er tittelen på konferansen, som går over to dager og i likhet med Nansens eget virke spenner over ulike fagfelt. Konferansen vil fokusere på Nansens vitenskapelige arbeid, men samtidig synliggjøre menneskerettsaspektet.

Setter fokus på menneskerettsspørsmål

Professor Jakob Lothe er initiativtager til konferansen. Lothe var i åtte år leder for Akademiets menneskerettskomité. 

Bilde
Jakob Lothe fotografert under et foredrag i Akademiet.
- Akademiet kan spille en viktig rolle i menneskerettsspørsmål, sier professor Jakob Lothe. Her fotografert i Det Norske Videnskaps-Akademi. (Foto: Thomas B. Eckhoff/ DNVA)

- Bakgrunnen for konferansen er arbeidet i menneskerettskomiteen, sier Lothe. 
- Særlig to konferanser som resulterte i to bøker, Forsking og menneskerettar (2017) og Research and Human Rights (2020). Mens den første boken viser hvordan menneskerettsspørsmål blir aktualiserte i ulike fag ved norske universiteter, diskuterer den andre forskning og menneskerettsspørsmål i et internasjonalt perspektiv. 

Bilde
Nansen fotografert utenfor et armensk barnehjem
Fridtjof Nansen bidro sterkt til humanitært arbeid blant annet i Russland, Ukraina og Armenia. Her fotografert utenfor et armensk barnehjem i 1925. Foto: Nasjonalbiblioteket.

Med denne konferansen ønsker Akademiet å sette søkelys på menneskerettsspørsmål og -utfordringer i relasjon til forskning. Særlig retten til å ytre seg fritt uten å risikere ulike former for sanksjoner må forsvares. 
- Begrensning av fri forskning henger gjerne sammen med innskrenkning av retten til å ytre seg fritt og forske fritt. Internasjonalt samarbeid mellom Akademiene er derfor viktig. 

- Avgjørende at akademiene samarbeider om å styrke fri forskning

-Koplingen mellom forskning og menneskerettigheter gjelder alle akademier. Det er avgjørende at akademiene samarbeider om å styrke fri forskning, ikke minst grunnforskning, og det er viktig at akademier i demokratiske nasjoner som Norge støtter akademier i land der fri forskning blir utfordret, ikke minst politisk. I Europa gjelder dette blant annet Tyrkia.

Vitenskapelige akademier kan spille en vesentlig rolle når det gjelder menneskerettigheter, sier Lothe.

-Ikke minst ved å gi faglig grunnlag for diskusjoner av menneskerettsspørsmål og slik vise hvor viktige disse spørsmålene er. Retten til fri forskning, og et samfunns prioritering av slik forskning, er nært knyttet til grunnleggende menneskerettigheter. 

Bilde
Fridtjof Nansen. Foto: Nasjonalbiblioteket / CC0
Foto: Nasjonalbibliotetet/ CC0

Nansen og Bohr

Samme år som Nansen fikk fredsprisen mottok den danske fysikeren Niels Bohr Nobelprisen i fysikk for sine undersøkelser av atomenes bygning. Denne konferansen inngår i et samarbeid med Det danske akademiet, som markerer Bohrs jubileum med en egen konferanse. Nansen og Bohr kan sies å representere to ulike arbeidsformer.

-Mens Nansen i tillegg til sin banebrytende forskning i fagområder som medisin og oseanografi også gjorde en stor humanitær innsats, arbeidet Bohr mer innenfor Science diplomacy. Han kjempet ikke primært for menneskerettigheter, men for mer global transparens og åpen tilgang i vitenskapen, sier Lothe. 

Bilde
Bilde av flyktninger på en overfylt båt
I likhet med på Nansens tid står verden også nå overfor en flykningkrise. Ifølge Flyktninghjelpen er over 70 millioner mennesker på flukt. Mange tar den farlige veien over Middelhavet for å nå Europa. Foto: Pixabay.

Klima og flyktningkrise 

Fridtjof Nansen gjorde en stor innsats i humanitært arbeid etter første verdenskrig. Som medlem av den norske delegasjonen til Folkeforbundet ledet han arbeidet med repatrieringen av krigsfanger. Han tok også initiativet til ordningen med identitetskort til statsløse flyktninger som ble innført i 1922, også kalt Nansen-pass. I 1921 begynte han arbeidet mot hungersnøden i Russland. Hjelpearbeidet som Nansen ledet fikk særlig betydning for befolkningen i Volgadistriktet og Ukraina. Han støttet også det armenske folket. I tillegg til sitt humanitære arbeid markerte Nansen seg med banebrytende bidrag innen naturforskning, og han ledet flere polarekspedisjoner.  

-På hvilke måter er sakene Nansen arbeidet for fortsatt aktuelle? 
-Nansens forskning og sakene han engasjerte seg i er presserende aktuelle. Det gjelder kanskje særlig klimautfordringene vi står overfor og det presserende behovet for bedre, og mer gjensidig forpliktende, internasjonalt samarbeid - ikke minst for å hjelpe mennesker som må flykte på grunn av krig eller klimaforandringer, sier Jakob Lothe. 

*

Intervju ved Gro Havelin

Er du interessert i å delta på konferansen?

Les mer og meld deg på her

Kontaktperson: Gro Havelin E-post gro.havelin@dnva.no