Gikk vi glipp av viktig kunnskap under pandemien?

Bilde

Mangler sammenlignende studier
Nå som vi ser tilbake på en pandemi med mange inngripende tiltak er det mange som spør seg hva som egentlig hadde effekt, og om ringvirkningene av tiltakene i noen tilfeller har vært større enn det som kan forsvares.

Negative konsekvenser av skolestengning 
I mange land er det bekymring for at nedstengning av skoler kan ha hatt større negative virkninger på mental helse og kunnskapsutvikling enn det hadde virkning på reduksjon av smitte og alvorlig sykdom. Men uten sammenlignende studier er det vanskelig å evaluere dette.

Gikk vi glipp av viktig kunnskap det burde vært forsket på under pandemien? Dette er et sentralt spørsmål når Forskningsetisk utvalg 7. november inviterer til åpent møte. 

Gunnveig Grødeland, Atle Fretheim og Kari Milch Agledal er gjester på møtet, som har fått tittelen Bør vi tenke nytt når neste pandemi rammer?

Møteleder er Ole Frithjof Norheim. Norheim er professor i medisinsk etikk og medlem i Forskningsetisk utvalg.

Se opptak: 

Vanskelig å gjennomføre 
- Både i Norge og internasjonalt hører jeg mange som opplever at viktig forskning på befolkningsrettede tiltak under pandemien var vanskelig å gjennomføre på grunn av streng lovgivning og en forskningsetikk som er særlig tilpasset enkeltpersoners behov og krav om individuelt samtykke. Dette regelverket er velbegrunnet, men antagelig ikke godt nok tilpasset de behov som kan oppstå under en pandemi, sier Norheim.

Diskusjon er viktig 
Han understreker at Norge har et godt utbygd system for forskningsetisk vurdering av planlagte studier gjennom de forskningsetiske komiteene. Likevel er det viktig at dette diskuteres.

- Jeg ønsker meg en åpen og ærlig etisk refleksjon omkring forskning på tiltak som berører store befolkningsgrupper, sier Norheim.

Møtet holdes i Det Norske Videnskaps-Akademi mandag 7. november kl 17:00.