Fusk i forskning. Forskerens eller forskningsinstitusjonens feil?
Møtet åpner med at Tove Bull holder minnetale over Toril Swan
Innledning ved professor Ole M. Sejersted, Institutt for eksperimentell medisinsk forskning, Universitetet i Oslo.
Uredelighet i forskning skyldes grov uaktsomhet eller forsett hos den enkelte forsker. Forskningsetikkloven som ble revidert i 2017 har imidlertid også en paragraf om krav til institusjonene og sier at i konkrete saker skal redelighetsutvalgene alltid uttale seg om mulige systemfeil.
Lovgiver påpeker med det at institusjonene har et ansvar for å forebygge og forhindre uredelighet. Hva ansvaret for å hindre systemfeil omfatter er imidlertid lite påaktet. Basert på flere års erfaring fra arbeid i et redelighetsutvalg innen helsesektoren, er det min oppfatning at bestemmelsen om rapportering av systemfeil og derav systemansvar må forstås i bredest mulig forstand. Loven og forarbeidene er tydelige på opplæringsansvaret. Forskningsetisk basiskompetanse (parallelt til pedagogisk basiskompetanse) bør derfor være et obligatorisk krav for alle som tiltrer i fast stilling, for forskningsledere og for postdoktorer, spesielt de som har doktorgrad fra annen institusjon hvor undervisning i forskningsetikk ikke er inkludert. Etisk ledelse med krav til holdningsskapende arbeid i hele linjen bør kobles med et kvalitetssikringsopplegg for forskning slik institusjonene er lovpålagt når det gjelder undervisningen. Konflikter må løses og forebygges. Det er viktig med åpen diskusjon og håndtering av ulike krav, normer og etiske verdier som kan sette den enkelte forsker i vanskelige dilemmaer. Institusjonene har også ansvar for at forskerne har nødvendige digitale verktøy for håndtering og sporing av genererte og deriverte data, og må tilrettelegge for sikker lagring av data og samlinger. Systemansvar bør også omfatte kvalitetssikring av drift av avansert utstyr. Personopplysningsloven og Helseforskningsloven har bestemmelser med krav til håndtering av sensitive data hvilket i seg selv kan hindre uredelighet. Arbeid for open science og open access publisering er viktige elementer i institusjonenes systemansvar. Kvalitetssikring av forskning er utvilsomt et ledelsesansvar.
Se opptak her:
Ole Mathias Sejersted (f. 1947) er professor emeritus ved Universitetet I Oslo. Han tok den medisinske doktorgrad i 1978 på hvordan nyrenes urinproduksjon er basert på salttransport. Transport av elektrolyter – altså salter - over cellemembraner har vært hans forskningsmessige hovedtema. Dette er også basis for impulsledning i nerve- og muskelceller og Sejersted har knyttet dette til normal og svekket sammentrekning av skjelettmuskel og hjertemuskel. Han var leder av Arbeidsfysiologisk avdeling ved Statens arbeidsmiljøinstitutt i nesten 10 år før han ble professor og avdelingleder ved Institutt for eksperimentell medisinsk forskning ved Ullevål sykehus i 1991. Sejersted har vært prodekan for forskning ved Det medisinske fakultet i Oslo og nestleder for Hjerte-, lunge- og karklinikken ved Oslo universitetssykehus. Han ledet komiteen for Anders Jahres medisinske priser i 8 år og mottok Nasjonalforeningens hjertepris i 1999. Han har vært preses i Det Norske Videnskaps-Akademi og er medlem av Det Kongelige Norske Videnskapers Selskap. Han er kommandør av St. Olavs orden. De siste fem årene har han ledet et felles Redelighetsutvalg for Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus og Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo. Det er erfaringer fra dette arbeidet som er utgangspunktet for møtets tema: Fusk i forskning. Forskerens eller institusjonens feil?
Kommentarer ved:
Margareth Hagen; Fra 2017 var Margareth Hagen prorektor inntil hun overtok som rektor ved Universitetet i Bergen 7. januar 2021. I rollen som prorektor var hun rektors valgte stedfortreder og hadde et særlig ansvar for forskningsstrategi, ph.d.-programmer og forskningsetikk. Margareth Hagen er professor i italiensk litteratur, og har bred organisasjons-og ledererfaring fra UiB. Hun har blant annet vært forskningsleder for Institutt for fremmedspråk og ledet likestillingskomiteen ved UiB. Hagen var dekan for Det humanistiske fakultet fra 2013-2017. Hagen har ledet en rekke sentrale prosesser og utvalg ved UiB. Blant disse er revisjonen av UiBs strategi, utvikling av Politikk for yngre forskere og utvikling av UiBs Brusselkontor. Som leder av Redelighetsutvalget ved UiB har hun tatt initiativ for et økt fokus på forskningsetikk og dialog om god forskningsskikk og åpenhet tilknyttet vitenskapelig fremferd. Hagen leder også forskningsutvalget ved UiB som er universitetets rådgivende organ innen forskningspolitiske og forskningsstrategiske spørsmål. Hun har ledet mange forskningsstrategiske prosesser ved UiB. Hun er styremedlem i European Alliance for Social Sciences and Humanities.
Tor Grande er prorektor for forskning og formidling ved NTNU. Han ble professor i materialkjemi/materialvitenskap 1997 ved NTNU og tidligere vært prodekan for forskning ved Fakultet for naturvitenskap og Instituttleder ved Institutt for materialteknologi. Han har en bred og lang undervisning og forskningserfaring innen kjemi og materialvitenskap med utstrakt forskningssamarbeid både med næringsliv, instituttsektor og akademia i Norge og internasjonalt. Han har veiledet over 60 doktorgradskandidater og publisert omkring 300 artikler i internasjonale journaler. Han har vært gjesteforsker ved flere utenlandske institusjoner inklusiv Northwestern University og EPFL. Han har i to perioder vært medlem av Komiteen for kjønnsbalanse og mangfold i forskning og han fikk likestillingsprisen ved NTNU i 2009. Han er medlem av Det Norske Vitenskapsakademi, Norges Tekniske Vitenskapsakademi og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
Per Morten Sandset er fra 2017 viserektor for forskning og innovasjon ved UiO. Han tok den medisinske doktorgraden i 1989 på studier av en ny hemmer av koagulasjonssystemet kalt tissue factor pathway inhibitor (TFPI) og som er en kritisk regulator av startmekanismen i koagulasjonssystemet. Dette har vært grunnleggende for senere forskningsaktivitet både innen grunnleggende og klinisk forskning. Han leder nå en forskningsgruppe med fokus på koagulasjonssystemets rolle ved kreftsykdom og genredigering/avansert celleterapi hos pasienter med medfødte koagulasjonsdefekter. Han har publisert om lag 350 originalartikler, veiledet mer enn 30 doktorgradskandidater, vært gjesteforsker ved USCD Medical Centre, San Diego, og ved Ospedale Careggi, Firenze. Han har hatt en rekke lederfunksjoner ved tidligere Ullevål universitetssykehus (avdelingsleder/divisjonsleder), ved OUS (forskningsleder kreftklinikken) og Helse Sør-Øst (forskningsdirektør) og leder Helse Omsorg 21 rådet fra 2022. Han ble professor II i tromboseforskning ved UiO i 2002 og har vært Editor-in-Chief for tidsskriftet Thrombosis Research 2002-2015. Han er tidligere medlem av redelighetsutvalget ved UiO.
