Ulikhet i utdanning: Årsaker, konsekvenser, og hvordan vi kan redusere dem
Møtet åpner med at Martin Wåhlberg holder minnetale over Svein Eirik Fauskevåg og Fredrik Thue holder minnetale over Odd-Bjørn Fure
Foredrag ved professor Henrik Daae Zachrisson.
Utdanning kan endre liv. I en global sammenheng er det imidlertid en betydelig andel av barn som ikke får muligheten til å realisere sitt potensial gjennom utdanning. Ulikheter i utdanning kan skyldes mange forhold, som for eksempel elevens kjønn, sosioøkonomiske familiebakgrunn, eller skolekvalitet. Konsekvensene av ulikhet kan være kumulativ, og føre til øket risiko for frafall, kriminalitet, utenforskap, og arbeidsløshet.
Se opptak her
Abstract
I dette foredraget skal jeg innledningsvis beskrive omfanget av sosioøkonomisk utdanningsulikhet i Norge. Deretter skal jeg diskutere evidensgrunnlaget for ulike tiltak for å redusere og forebygge dette. Slike tiltak omfatter både direkte økonomiske overføringer til familier, tiltak for å fremme likhet i utdanningssystemet, og tiltak som angår barn og unges liv utenfor skolen. Avslutningsvis skal jeg skissere forskningsprogrammet til CREATE—Senter for forskning på likhet i utdanning, et senter for fremragende forskning som åpner til høsten.
Henrik Daae Zachrisson er psykolog og professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, og skal overta som leder for CREATE i senterets andre periode. Han leder en tverrfaglig forskningsgruppe som arbeider med temaer knyttet til konsekvenser av fattigdom for barn- og unges utvikling og læring, og barnehagens og skolens rolle i å forebygge sosial ulikhet. Denne gruppen er finansiert av det Europeiske forskningsrådet. Zachrisson sitter også i det regjeringsoppnevnte ekspertgruppen om barn i fattige familier, som skal levere sin rapport i august 2023.
Kommentarer ved
Torkild Hovde Lyngstad er demograf, sosiolog og professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS) ved Universitetet i Oslo. Lyngstad leder forskningsgruppen Social inequalities and population dynamics ved ISS og for tiden også forskningsprosjektet OPENFLUX, finansiert av det europeiske forskningsrådet ERC. Prosjektet integrerer perspektiver fra sosiologi, demografi og genetikk. Blant prosjektets problemstillinger finner vi spørsmål som hvorvidt arvbarhet kan brukes til å studere sosial endring og hvordan kjennetegn ved foreldre og oppvekstfamilien påvirker barn.
Nina Drange har en doktorgrad i samfunnsøkonomi fra 2012, og er seniorforsker på Frischsenteret. Drange forsker på tidlig innsats, med vekt på barnehage og barnevern, samt familieytelser og sosial ulikhet i barnehage og skole. Siden 2011 har hun vært sentral i et forskningsprosjekt om effekter av gratis kjernetid i barnehage i Oslo, der hun følger barna gjennom skoleløpet og fram til avsluttet grunnskole. Drange har ledet flere større forskningsprosjekter, og har lang erfaring med å anvende mikroøkonometrisk metode på registerdata for å besvare kausale forskningsspørsmål. Hun sitter for tiden som medlem i Ekspertgruppe for barn i fattige familier.