Fra Fram til FF Kronprins Haakon – Arven etter Nansen møter et ishav i endring

Foredrag ved Marit Reigstad, professor i marin økologi, UiT Norges arktiske universitet og prosjektleder for Arven etter Nansen (2018-2024)

Arven etter Nansen er Norges største forskningsprosjekt. Utfordringen er de komplekse prosessene og interaksjonene som er involvert i arktiske klima- og økosystem endringer. Det faglige målet er å etablere et bedre kunnskapsgrunnlag i den nordlige delen av Barentshavet som er isdekket om vinteren. Her er klimaendringene betydelige, vinterisen i endring og interessen for økt aktivitet stor. Hva er de fysiske driverne, hva er økosystem responsene, hvilke spor setter menneskelig aktivitet, og hvordan ser Barentshavet ut i 2050? Vi trenger en mer helhetlig forståelse for å sikre en god framtidig kunnskaps- og økosystembasert forvaltning. 

Gjennom et unikt tverrfaglig samarbeid på tvers av naturvitenskapelige fagdisipliner som dekker store tid- og rom skalaer har vi koordinert forskningen, diskutert resultater og satt sammen kunnskap. Det inkluderer innstrømningen av Atlanterhavsvann, havisen, bedre værvarsel, næringsnett og sesongvariasjoner, ulike typer menneskelig påvirkning og forholdene i Barentshavet i 2050. Gjennom utvikling og ny bruk av teknologi har vi forbedret observasjonsevnen, og en stor innsats er lagt ned for å standardisere og tilgjengeliggjøre data som samles inn. 

Bio- og geofagevalueringene i 2011, og Polarforskningsevalueringen i 2017 pekte alle på solide men fragmenterte norske marine fagmiljø. Arven etter Nansen var en ide fra DNVA som ble utviklet og realisert som en samlet innsats fra et stort forskningsmiljø med komplementær arktisk marin ekspertise og infrastruktur. Med den nye forskningsisbryteren Kronprins Haakon, innovativ undervannsteknologi, og en rekke ulike modellverktøy har fagmiljøet, inkludert >90 yngre forskere, bygget kompetanse, kunnskapsgrunnlag og fellesskap. 

Fram-ekspedisjonen var en milepæl for arktisk havforskning. Fridtjof Nansens utforskning og forståelse av Polhavet, betydningen av Atlanterhavsstrømmen og av tverrfaglig forskning er en uvurderlig arv og et grunnlag for dagens utforskning av et arktisk hav i stor endring.

Bilde

Marit Reigstad er utdannet ved Universitetet i Tromsø, og har vært professor i marin økologi ved UiT siden 2009. Hun er feltbiolog og har forsket på marine økosystemer, med særlig interesse for plankton, produksjon og koblingen til havbunnen, samt hvordan det fysiske miljøet påvirker organismene og næringsnettet. Hun har deltatt i eller ledet en rekke arktiske marine forskningsprosjekt og feltekspedisjoner siden 2000. I dag leder Reigstad det store norske forskningsprosjektet Arven etter Nansen med over 230 forskere fra ti norsker forskningsinstitusjoner med arktisk marin ekspertise. Reigstad har vært involvert i internasjonal forskningsplanlegging siden 2004 gjennom ICARP II (International Committee for Arctic Research Planning). Hun har vært norsk delegat til den marine arbeidsgruppen i IASC (International Arctic Science Committee) fra 2011-2018, deltok i det norske ekspertpanelet for prioriteringer til havforskningstiåret, hun sitter i styringsgruppen i EU-prosjektet Arctic Passion, i vitenskapelig råd for Ocean Net Canada, er styremedlem for Tromsø forskningsstiftelse, i styringskomiteen for Mohnprisen, og medlem av toktkomiteen for forskningsisbryteren Kronprins Haakon. Hun underviser og veileder i økologi og marine systemer. Reigstad ble tildelt forskningsprisen ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi i 2016, og formidlingsprisen i 2022.