Ibsens siste dommedag

Jeg har satt i scene Ibsens siste skuespill «Når vi døde våkner» tre ganger. I Frankrike, Oslo og vinteren 2021 i London. Denne siste oppsetningen ble formet av møte med engelsk teater, Covid, krigsutbrudd og ny forståelse av Ibsen som menneske. Han hadde flyktet fra Norge 36 år gammel, kom ikke tilbake på nesten tretti år. Før han i 1891 går i land på brygga i Christiania som verdens største dramatiker. Hva slags Norge er det han møter? Hvorfor kom han? Hva ville han her? Han ville fortsatt skrive. Tre nye skuespill kom og så det fjerde, dette underlige siste. Det James Joyce mente var det beste han har skrevet. Å dikte var å holde dommedag over seg selv og skuespillet ble hans mest personlige. Før det første hjerneslaget kom. I sin kjerne er «Når vi døde våkner» en strykekvartett. 4 mennesker. 4 instrumenter. Som en av Beethovens siste kvartetter. Hva var det han ville si?
 

Bilde

Kjetil Bang-Hansen regnes som en av norsk teaters mest anerkjente regissører. Han har en mangesidig bakgrunn idet han har vært med på det meste innen norsk teater i 60 år. Han har vært rektor ved Statens Teaterhøyskole, teatersjef ved: Rogaland Teater, Den Nationale Scene, Nationaltheatret og Oslo Nye Teater. Dessuten har han iscenesatt stykker ved de fleste av landets teatre og flere steder i utlandet. Og; han har vært meget aktiv i den offentlige meningsutveksling om teater-spørsmål.