30 år etter Genteknologiloven

Hva vet vi om risiko for miljøskade ved utsetting og bruk av GMO?

Åpent
Det Norske Videnskaps-Akademi
Vitenskapsrådgivning – Science advice

Kunnskapsbaserte innspill

Det Norske Videnskaps-Akademi ønsker å bidra til at beslutningstakere får kunnskapsbaserte innspill til sine prosesser.

DNVAs arbeid med vitenskapsrådgivning vil være en uavhengig stemme som gjør vitenskapelig kunnskap lett tilgjengelig som grunnlag for politikkutforming.

Vi vil særlig legge vekt på vitenskapsrådgivning der Akademiet er et bindeledd mellom miljøene som utvikler politikk på den ene siden og det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget slik det forvaltes i de fremste nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljøene på den andre siden.

Strategiske mål

Siktemålet er å styrke vitenskapens bidrag til utforming av offentlig politikk ved å: 

  • aktivere uavhengig og relevant kunnskap av høy kvalitet
  • belyse hvilke handlingsalternativer som kan være tilgjengelige og hvilke konsekvenser politiske valg mellom alternativene kan ha
  • skape arenaer for vitenskapelig informert dialog
  • bidra til den offentlige samtalen gjennom å organisere åpne møter

Vitenskapsrådgivning er èn av Akademiets tre hovedaktiviteter.

DNVA arbeider med vitenskapsrådgivning fordi:

  • Arbeidet med vitenskapsrådgivning er en uavhengig stemme som aktiverer forskningsforankret kunnskap til beste for landet, kulturen og befolkningen
  • Akademiets særlige styrke i dette arbeidet er dets

    - uavhengighet

    - et nettverk av fremtredende forskere

    - etablerte respekt i samfunnet

Internasjonalt

Akademiet deltar i flere internasjonale organisasjoner som arbeider med Science advice. 

Spesielt to internasjonale organisasjoner er aktuelle:

  • EASAC (European Academies Science Advisory Council) 
  • ALLEA (All European Academies)

Disse organisasjonene utarbeider rapporter om sentrale problemstillinger, som for eksempel forvaltning av jord, karbonutslipp fra transportsektoren, sirkulær økonomi og helsekonsekvenser av klimaendringer.

Akademiet arbeider internasjonalt på to måter: 

  • ved å bidra med fagfolk i internasjonale ekspertgrupper og foreslå problemstillinger til vurdering for nye rapporter
  • ved å hente ut kunnskap fra utvalgte rapporter og bearbeide materialet for norske forhold

Norske ekspertgrupper

For å finne ut hva som er av særlig betydning i norsk sammenheng, oppnevner Akademiet nasjonale ekspertgrupper som avgir relativt korte vitenskapsrådgivningsrapporter på norsk.

 

Mange typer møter

Akademiet arrangerer møter om aktuelle temaer for beslutningstakere; 

- åpne møter med nasjonale og internasjonale eksperter

- rundebordskonferanser

- workshops for mindre grupper.

Utvalget for vitenskapsrådgivning arrangerer sitt tredje møte om GMO; denne gangen med fokus på risiko-aspektet.

Praktisk informasjon

Kontaktperson: Eva Halvorsen eva.halvorsen@dnva.no

Meld deg på her.

Den norske genteknologiloven er hovedsakelig en implementering av EU-direktiver, og disse setter ganske snevre grenser for handlefriheten i Norge. Reguleringen stammer fra en tid da genmodifiserte organismer (GMO) var «genspleiset», dvs at organismene hadde fått satt inn gener fra andre arter. Majoriteten av verdens produksjon av f.eks. soya og bomull stammer i dag fra slike «klassiske» GMOer. Europa har en restriktiv GMO-regulering, der søknad om utsetting og omsetning krever omfattende dokumentasjon for å vise fravær av helse- og miljørisiko. Det er kun risiko som er relevant i forbindelse med godkjenning, ingen nytte-risiko-avveininger gjøres. Via genteknologiloven har Norge ekstrakrav til GMOer som gjør at vi kan nedlegge forbud mot GMOer som er risikovurdert og godkjent i EU. Norge har i praksis de strengeste GMO-reglene i verden.

Bilde
Maiskolber
Norge har de strengeste GMO-reglene i hele verden. (Foto: Pixabay)

Hvordan skal vi regulere GMO?

Med introduksjon av CRISPR genredigeringsteknologi i plante- og dyreforedling, er spørsmålet hvordan utsetting og omsetning av disse nye organismene skal reguleres. I Europa defineres alle som GMO, og må risikovurderes som det. Men hvordan risikovurdere en organisme som inneholder mutasjoner som kunne oppstått naturlig? Og hva har vi lært om risiko for miljøskade ved utsetting og bruk av klassiske GMOer, 30 år etter genteknologiloven og omfattende global dyrking? 

Bioteknologirådet påpekte i 2018 et behov for å revidere GMO-reguleringen i Europa for å kunne differensiere mellom ulike typer GMOer.

Genteknologiutvalget leverte nylig NOU 2023:18 «Genteknologi i en bærekraftig fremtid», og denne har høringsfrist som går ut i slutten av februar. 

Videnskaps-Akademiets utvalg for vitenskapsrådgivning, Bioteknologirådet og Tekna Biotek inviterer til åpent møte i Akademiet på Drammensveien tirsdag 30. januar 2024 kl 13:00.
 

Bilde
Inger Sandlie, professor emerita UiO
Inger Sandlie, professor emerita UiO (Foto: UiO)


Møteleder: Inger Sandlie

Program

12:30-13:00   Kaffe, mineralvann, frukt 

13:00-13:05   Intro ved Inger Sandlie og leder i Bioteknologirådet Marianne Aasen

13:05-13:20   Inger Berg Ørstavik, Professor, UiO, orienterer om GMO-reguleringen i EU/EØS. Hun spør: Hvor fritt står Norge?

13:20-13:35   Raino Malnes, professor, UiO. Risiko og usikkerhet, og en nødvendig opprydning i bruken av begrepene

13:35-13:50   Monica Sanden, leder av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) sin faggruppe for GMO:
Hvordan gjøres risikovurderinger av GMO i Norge og EU?

13:50-14:00   Tage Thorstensen, forsker, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO):  Hva er forskjellen på klassiske transgene GMOer og genredigerte organismer? Bør genredigerte planter reguleres like strengt som GMO?

Bilde
Jeremy Sweet
Jeremy Sweet, Environmental and Research Consultant, har de siste 40 årene forsket på forbedring av avlinger og plantesykdommer.

14:00-14:25   Jeremy Sweet, en nøkkelperson i EFSAs arbeid med miljørisikovurderinger av GMO:
Hva er vitenskapelig kunnskapsstatus om miljørisiko ved GMO, 30 år etter GTL og omfattende global dyrking, omsetning og bruk?

14:25-14:45 Pause

14:45-15:50   Inger Sandlie, intro om NOU 2023: 18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid 

14:50-15:00   Aina Bartmann, daglig leder i GMO-nettverket, styreleder i Artsdatabanken og medlem av Genteknologiutvalget. Orienterer om mindretallets syn på NOU 2023: 18

15:00-15:10   Sigrid Bratlie, prosjektleder i NCE Heidner Biocluster og medlem av Genteknologiutvalget. Orienterer om flertallets syn på NOU 2023: 18

Case «Søknad om forsøksutsetting av genredigert steril laks»

15:10-15:20   Anna Wargelius, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet orienterer om fisken og forsøket 

15:20-15:30   Kjetil Hindar, faglig leder for VKMs prosjektgruppe for GMO, orienterer om risikovurderingen som ble gjort 

15:30-15:40   Kjetill Sigurd Jakobsen, professor, Institutt for biovitenskap, UiO, kommenterer og orienterer om biologisk risiko og fitness ved utsetting av laksen

15:40-16:00   Oppsummering – den vanskelige vurderingen for lovgiver, ved Inger Ørstavik, Raino Malnes og Marianne Aasen. Oppsummeringen ledes av Petter Frost

16:00-17:00   Lett fingermat mens diskusjonen fortsetter

Om innlederne

Inger Berg Ørstavik er professor ved Institutt for privatrett, UiO, 

Raino Malnes er professor i statsvitenskap ved UiO, og han arbeider særlig med filosofiske temaer innenfor studiet av politikk, så vel politisk filosofi som anvendt epistemologi og ontologi. Han var medlem av Bioteknologirådet fra 2014 til 2023. 

Monica Sanden er leder av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) sin faggruppe for GMO. Hun arbeider til daglig som forskningssjef i Havforskningsinstituttet.

Tage Thorstensen er forsker i plantebioteknologi ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), hvor han jobber med genredigering av blant annet jordbær, salat og eple. Han har tidligere jobbet i Bioteknologinemndas sekretariat, hvor han spesielt jobbet med genterapi og regulering av GMO. Thorstensen har doktorgrad i plantemolekylærbiologi fra Institutt for molekylær biovitenskap ved UiO. 

Jeremy Sweet har i mer enn 30 år forsket på GMO, og har vært en nøkkelperson i EFSAs arbeid med miljørisikovurderinger av GMO. Han driver nå eget rådgivningsfirma i Cambridge, UK, og arbeider bl a for EU-kommisjonen.

Aina Bartmann er daglig leder i GMO-nettverket, styreleder i Artsdatabanken og medlem av Genteknologiutvalget. Hun har bakgrunn som geitebonde i Lyngen i Troms, og har vært leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Bondens marked. Hun var medlem i Bioteknologinemnda 2000–2008. Hun har også vært styreleder i GenØk – Senter for Biosikkerhet, Norsk Institutt for Naturforskning og Norsk Institutt for kulturminneforskning (NINA-NIKU).

Sigrid Bratlie er prosjektleder i NCE Heidner Biocluster på feltet genteknologi i matproduksjon, strategisk rådgiver i Kreftforeningen på feltet medisinsk bioteknologi og seniorrådgiver i Senter for langsiktig politikk på feltet syntetisk biologi og biosikkerhet. Hun er medlem av Genteknologiutvalget. Bratlie er utdannet molekylærbiolog ved University of Glasgow og Imperial College London, UK, og har PhD fra Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet.

Anna Wargelius er forskningssjef ved Havforskningsinstituttet, avdeling for reproduksjon og utviklingsbiologi.

Kjetil Hindar er seniorforsker ved Institutt for naturforskning (NINA) og faglig leder for VKMs prosjektgruppe for GMO.

Kjetill Sigurd Jakobsen arbeider med evolusjonær genomforskning og er professor ved Institutt for biovitenskap, UiO.

Petter Frost er direktør i Bioteknologirådet.

Inger Sandlie er professor ved UiO og faglig ansvarlig for møtet på vegne av Akademiets utvalg for vitenskapsrådgivning.

Bilde
En montasje av personene som skal snakke på møtet
F.v. Inger Berg Ørstavik (Foto: UiO: Eva Dobos), Raino Malnes (Foto: UiO), Monica Sanden (Foto: HI),
Tage Thorstensen (Foto: Bioteknologiradet), Jeremy Sweet (Foto: GPMG) og Aina Bartmann (Foto: Siri Rasmussen)
Bilde
En montasje av personene som skal snakke på møtet
F.v. Sigrid Bratlie (Foto: heidner.no), Anna Wargelius (Foto: HI.no), Kjetil Hindar (Foto: Tomm W. Christiansen), Kjetill Sigurd Jakobsen (Foto: Center for digital life Norway), Petter Frost (Foto: Bioteknologirådet) og Inger Sandlie (Foto: Inven2)