Hvordan værvarslet blir til

Værvarsling er i dag automatisert og beregnes som et initialverdiproblem der ligningene uttrykker lovene for bevaring av masse, bevegelsesmengde og energi. Observasjoner i nær sann tid brukes for å bestemme initialtilstanden så nøyaktig som mulig. Værvarslingen er forskningsdrevet og brukerinformert. Den er gjennomorganisert og standardisert globalt med deling av metodikk, data og standardiserte metadata. Resultatene skreddersys for allmennheten (Yr.no) og for en lang rekke spesialiserte og ofte samfunnskritiske, anvendelser, som f.eks. i luftfarten. Randbetingelsene for utregningen av værvarslene er knyttet til ferskvann, jordoverflate og vegetasjon, økosystemer, hav og sjøis og har hittil vært hensyntatt gjennom parameteriseringer snarere enn beskrivelser av prosessenes virkemåte. Etter hvert er evnen til å beskrive og koble jordsystemets ulike deler sammen på prosessnivå blitt bedre. Dette betyr at meteorologi, oseanografi, hydrologi, kryosfære og miljø kan knyttes sammen på en «sømløs» måte og legge til rette for et sikrere kunnskapsgrunnlag for en helhetlig forvaltning av naturgrunnlaget, som omfatter både vær, klima, forurensningsspørsmål, fysiske forhold til havs og ulike sider av biologisk mangfold inkl landbruk og fiske.

Bilde

Øystein Hov er atmosfærekjemiker og har arbeidet både i instituttsektoren, ved norske universiteter og internasjonalt, og var generalsekretær i DNVA 2017-2020 og forskningsdirektør ved Meteorologisk institutt 2004-2016.