Vitenskap, menneskerettigheter og diplomati - Fridtjof Nansen og Niels Bohr
I 2022 markerte Det Norske Videnskaps-Akademi 100 årsjubileet for at Nansen mottok Nobels fredspris for sitt arbeid for menneskerettigheter og flyktningers rettigheter. Samme år mottok Niels Bohr Nobelprisen i fysikk, noe som ble markert av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab i København.
Helle Porsdam og Jakob Lothe samarbeidet om å arrangere disse jubileumssymposiene. Denne boken samler innlegg fra begge arrangementene.
Les mer om seminaret og se opptak her: Nansen: Forsker og menneskerettsforkjemper
Les intervju med redaktør Jakob Lothe: - Sakene Nansen arbeidet for er fortsatt presserende aktuelle
Boken er tilgjengelig på Novus forlag
Fridtjof Nansen og Niels Bohrs forskning og arbeid for menneskerettigheter er fortsatt presserende aktuelt, over 100 år etter at de mottok Nobelprisen.
Forskning for å møte nåtidens utfordringer
19. februar feirer Akademiets menneskerettskomite lanseringen av boken Vitenskap, menneskerettigheter og diplomati - Fridtjof Nansen og Niels Bohr.
Boken samler innlegg fra de to seminarene som ble arrangert i anledning 100 årsmarkeringen av at Bohr og Nansen begge mottok Nobelprisen. Den inneholder bidrag fra danske og norske forskere fra ulike fagfelt, deriblant hjerneforskning, jus, fredsforskning, klima- og polarforskning. Forskningens viktige rolle er et kjernetema.
– Jeg håper at lesere av boken lærer mer om hvor viktig forskning, og særlig grunnforskning, er for å møte de enorme utfordringene vi står overfor i Europa i 2024 - både når det gjelder fredsarbeid og arbeid med å forebygge og redusere klimaforandringene. Jeg håper også at lesere av boken vil forstå hvor nær sammenheng det er mellom forskning og menneskerettsarbeid.
Dette sier professor Jakob Lothe, som sammen med professor Helle Porsdam er redaktør for boken.
To fremragende vitenskapsmenn
Lothe forteller at Nansen og Bohr er aktuelle på flere måter som griper inn i hverandre og gjensidig forsterker hverandre:
– Begge var fremragende vitenskapsmenn som forbedret vår kunnskap både om mennesket og om naturen som vi inngår i og er avhengig av.
Atomteknologi, nevrovitenskap og havforskning
– I tillegg til at han er en av grunnleggerne av nevrovitenskap, ga Nansen avgjørende bidrag til moderne oseanografi (havforskning). Denne forskningen er relevant for vår forståelse av klima og klimaforandringer.
Også Bohr kombinerte vitenskap med engasjement for menneskerettigheter og fred:
– Som eminent fysiker var Bohr med å utvikle atomteknologien. Han var var dypt skuffet over at denne teknologien først ble brukt til å utvikle og bruke atombomben i Hiroshima og Nagasaki i 1945, og etter krigen engasjerte han seg i fredsdiplomati særlig rettet mot FN. Siden atomtrusselen er reell i verden i dag, er dette arbeidet svært relevant forteller Lothe.
Vitenskap og menneskerettigheter
Både hos Bohr og Nansen ble engasjementet de hadde forsterket av mennesker de møtte gjennom sin forskning:
– Samtidig som Nansen og Bohr var dedikerte forskere med en enorm energi, var det umulig for dem ikke å engasjere seg i freds- og menneskerettighetsarbeid, forteller Lothe.
– For begge forskerne var disse to aktivitetene nært knyttet til hverandre og gjensidig forsterkende. Da han overvintret på vestkysten av Grønland 1888-1889, fikk Nansen stor respekt for inuittene, særlig deres omsorg for hverandre og deres respekt for naturen. Kombinert med at han ble sjokkert over brutaliteten i første verdenskrig, var denne erfaringen grunnleggende for menneskerettsarbeidet hans i Øst-Europa på 1920-tallet. På sitt institutt i København samarbeidet Bohr med jødiske forskere fra Tyskland. Da det ble utrygt for dem etter Hitlers maktovertagelse i 1933, hjalp Bohr flere tyske jøder til å få stillinger i andre land. Dette menneskerettsengasjementet ble videreført i hans arbeid for å forebygge atomkrig etter krigen.
Fortsatt presserende relevant
– I et Europa i krig og i en verden med akselererende klimakrise er Nansens innsats påtrengende aktuell. Nansens arbeid for å redusere sult, forebygge krig og fremme forpliktende internasjonalt samarbeid er både inspirerende og presserende relevant, avslutter Jakob Lothe.
*
Program
18:00 Møtestart
Åpning ved Hans Petter Graver, leder i Akademiets menneskerettskomite
Innlegg ved redaktørene Helle Porsdam og Jakob Lothe
Innlegg ved Harald Dag Jølle
Innlegg ved Iver Neumann
Kommentar ved Cathrine Thorleifsson
19:00 Mottagelse i Gobelinsalen med enkel servering
*
Innlederne
Hans Petter Graver er leder i Akademiets menneskerettskomité og tidligere preses i Akademiet. Graver er professor ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.
Jakob Lothe er professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet og redigert en rekke bøker med menneskerettigheter som tema, deriblant Tidsvitner - Fortellinger fra Auschwitz og Sachsenhausen (Gyldendal 2007). Han er tidligere leder av Akademiets menneskerettskomité.
Helle Porsdam er professor ved Centre for Interdisciplinary Studies of Law ved København universitet. Hun er aktiv i Scholars at Risk og Chair for UNESCO Cultural Rights.
Harald Dag Jølle er fjellklatrer og historiker, med polarhistorie som sitt spesialfelt. Han har skrevet flere bøker om Nansen.
Iver Neumann er direktør ved Fridtjof Nansen Institutt. Han er statsviter, sosialantropolog og forsker.
Cathrine Thorleifsson er førsteamanuensis ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo, og forsker på blant annet ekstremisme, radikalisering og migrasjon. Hun er leder for Ekstremismekommisjonen.
Se opptak her