– Sterkt å høre om undertrykkelse av forskere i andre land

Det var stor oppslutning da Det Norske Videnskaps-Akademi var vertskap for møtet i den internasjonale organisasjonen for menneskerettigheter og akademisk frihet IHRN. Akademiet for yngre forskere (AYF) var medarrangør. 

Bilde

Norge var vertsland for første gang, og hele 38 akademier fra flere verdensdeler var representert i Akademiets lokaler i Drammensveien i høstsolen den 9. og 10. september. 

Mange delegasjoner fra land i Afrika, Latin-Amerika, Nord-Amerika og Europa deltok. Asia var tynnest representert, forteller Hans Petter Graver, tidligere preses og nå leder av Akademiets menneskerettighetskomite.

Kastet ut av universitetene
Årets symposium i det internasjonale nettverket belyste koblingen mellom akademisk frihet, demokrati og vitenskap i en verden hvor akademisk frihet er mer truet enn på lenge. 

– Det var sterkt å høre erfaringer fra forskere i land hvor det er sterk undertrykkelse og motforanstaltninger mot akademisk frihet fra myndighetenes side, sier Graver.

En deltaker fra Nicaragua fortalte at forskerkolleger hadde blitt kastet ut fra universitetene.Staten hadde fysisk overtatt universiteter og utstyr. Vedkommende forsker hadde selv sett seg nødt til å flykte til et annet land, forteller Graver. 

– Også vitnesbyrd fra forskere i land som Tyrkia, Venezuela og Ungarn var nedstemmende å høre, sier Graver. 

Selvsensur
Symposiet var vellykket, og Graver har inntrykk av at deltakerne syntes det var godt å møtes og utveksle erfaringer på tvers av landegrenser. Amerikanske medlemmer i vitenskapsakademier fortalte om engstelse for sin egen jobbsikkerhet. 

Dette hadde ført til at mange lå lavt med kritiske uttalelser om Trump-administrasjonens prioriteringer, for å unngå å komme på kant med myndighetene.

Møtene i International Human Rights Network of Academies and Scholarly Societies, IHRN, arrangeres annet hvert år. Dette var den 15. biennalen i rekken.