Norsk litteratur i Det tredje riket
Praktisk informasjon
Møtet er åpent for publikum og blir strømmet. Du finner strømmelenken på denne siden samme dag som arrangementet finner sted.
Møtet åpner med at Ragni Piene holder minnetale over Idun Reiten og Karl William Weyde holder minnetale over Magne Sæbø.
Foredrag av Narve Fulsås, professor emeritus ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi ved UiT Noregs arktiske universitet.
Under den andre verdskrigen var norsk litteratur den største omsette litteraturen i Tyskland.
Praktisk informasjon
Møtet er åpent for publikum og blir strømmet. Du finner strømmelenken på denne siden samme dag som arrangementet finner sted.
Bak bestseljarane Knut Hamsun og Trygve Gulbranssen var det over hundre norske forfattarar som blei eller prøvde å bli publiserte på tysk i åra 1933–1944. Få av dei var nazistar, nesten ingen snakka om det etterpå.
To sentrale formidlarar var advokaten Eilif Moe på Lillehammer og den tyske forlagsmannen og seinare flyktningen Max Tau. Dei er mellom dei fyrste norske litterære agentane, men verksemda deira har vore nesten ukjent. Arkivet etter Det litterære byrå, som det blei kalla, gjer det mogleg å studere korleis norske forfattarar såg på tysk publisering, kva som motiverte dei og kva samarbeidet med tyske forleggjarar og nasjonalsosialistiske kulturstyresmakter innebar. I eit transnasjonalt, tysk-norsk perspektiv får vi ein slåande kontrast mellom motstand mot okkupasjon og nazifisering heime og vilje til å samarbeide med det nazistiske litteratursystemet ute.
Det ideelle argumentet for å handle med Tyskland var å forsyne ikkje-nazistiske forleggjarar og lesarar med god omsetjingslitteratur. Men det var alltid følgd av økonomiske omsyn, og utsiktene til sal og inntekter kom ofte til å vege opp for politiske og moralske motførestillingar.
Narve Fulsås er professor emeritus i historie, UiT Noregs arktiske universitet og Forskar II ved Nynorsk Kultursentrum. Fulsås har arbeidd med nordnorsk historie og med norsk kultur- og bokhistorie på 1800- og 1900-talet. Han var redaktør av brevbinda i "Henrik Ibsens skrifter" (2005-2010) og publiserte i 2018, saman med Tore Rem, "Ibsen, Scandinavia and the Making of a World Drama" (Cambridge University Press). I 2025 gav han ut "Norsk litteratur i Nazi-Tyskland. Forfattarar, forleggjarar og agentar under det nasjonalsosialistiske kulturregimet" (Scandinavian University Press).