Slik ble VISTA-samarbeidet mellom forskning og industri født

VISTA har vist hvordan forskning og innovasjon kan utvikle seg i et dynamisk samspill som gjensidig beriker hverandre. Men hvordan oppsto samarbeidet? Vi har bladd i de historiske kildene, og funnet frem til grunnleggerne. 

Kjernefysiker Henrik Ager-Hanssen (1930–2004) og kjemiprofesser Otto Bastiansen (1918–1995) var sentrale i planleggingen. 

Bilde

Visjonære 
Henrik Ager-Hanssen var visekonsernsjef i Statoil da han på starten av 1980-tallet fikk ideen til VISTA-samarbeidet. Han hadde bakgrunn fra det norske forskningmiljøet ved Institutt for atomenergi (IFA), som i dag heter Institutt for energiteknikk (IFE).

Ager-Hanssen tok kontakt med Otto Bastiansen, som forøvrig arbeidet nært med Nobelpris-vinner Odd Hassel ved Universitetet i Oslo. Bastiansen brant for grunnforskning, og hadde skrevet en rapport om temaet på bestilling fra Det Norske Videnskaps-Akademi, der både han og Ager-Hanssen var medlemmer. 

I 1985 ble Bastiansen valgt til preses i Akademiet. Bare noen måneder senere var VISTA en realitet. Både Ager-Hanssen og Bastiansen var visjonære og overførte sin entusiasme til andre kolleger i forskningsmiljøene. 

Bilde

Fylte et vakum
Dette var i oljealderens tidlige fase, og Norges forskningsråd hadde ingen relevante forskningsprogrammer. 

«Vi skal nå organisere forskning på en helt ny måte,» uttalte Bastiansen.

Blant dem som også bidro sterkt i forarbeidet, var Martin Bekkeheien (f. 1943) og Finn Lied (1916–2014) – Statoils styreleder fram til 1984. Lied var ingeniør og pådriver for etableringen av det statseide Statoil i 1972. Lied hadde bakgrunn som direktør for Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til 1983, og tidligere industriminister i Trygve Brattelis regjering på 1970-tallet. Det var forøvrig Finn Lied som hadde hentet Henrik Ager-Hansen til Statoil som visekonsernsjef i 1976.

Bilde

Måtte sikre konkurransekraft
Motivasjonen for samarbeidet med Akademiet var Statoils behov for langsiktig forvaltning av petroleumsressursene på kontinentalsokkelen.

 For å sikre konkurransekraft måtte selskapet øke kunnskapen om de fysiske prosessene som foregår nede i reservoarene.

Omtrent samtidig planla Statoil sitt eget forskningssenter i Trondheim på grunn av nærheten til NTNU og SINTEF. Det ble etter hvert etablert i 1993.

Fritt for byråkrati
Men selskapet trengte også samarbeid med andre ledende forskningsmiljøer for å forstå alle faktorene som påvirker kostnadseffektiv leting og produksjon på sokkelen. I Det Norske Videnskaps-Akademi fant Statoil en ideell partner – med få byråkratiske hindringer og sterke forbindelser til grunnforskningen ved flere vitenskapelige institusjoner. 

Bilde

Arve Johnsen (1934–2023), Statoils første administrerende direktør fra 1972 til 1988, var også en av VISTAs viktigste gudfedre. Han var en visjonær industrileder og en pioner i norsk oljehistorie. Han hadde vært statssekretær for Finn Lied i Industridepartementet. 

«Vi måtte styrke nasjonal kompetanse ved å stimulere grunnforskningen og få ulike tekniske miljøer til å samarbeide,» fortalte Johnsen i et intervju i 2005 (The Story of an Exceptional Partnership).

Brøt med klassisk silo-tenkning
VISTA ble en unik arena for toveis dialog mellom tverrfaglig grunnforskning og selskapets tekniske ekspertise i utforskningen av naturens hemmeligheter.

Et sentralt prinsipp var å bevare den akademiske uavhengigheten. Forskningsmidlene skulle ikke rettes mot kortsiktige industrielle mål, men brukes på uforutsigbare og smalere fagområder med stort potensial.
 
– VISTA-programmet brøt med den klassiske silo-tenkningen mellom grunnforskning og anvendt forskning, altså ideen om at grunnforskning alltid kommer før anvendt forskning og utvikling, forklarer Anders Elverhøi, professor i geologi ved Universitetet i Oslo.

Bilde

VISTA utfordret forskningsmiljøene til å forstå naturens store sammenhenger – hvordan væsker strømmer i bergarter, hvordan sand og grus blir til stein, og hvordan skiftende istider har påvirket fordelingen av olje og gass på norsk sokkel, forteller han.

Elverhøi har hatt en sentral rolle i VISTA i mange år og deltatt i flere prosjekter. De siste årene har han arbeidet med VISTA-styret og Akademiet om strategi og innhold for den årlige VISTA-dagen.

Har sådd millioner – og høstet milliarder 
VISTA innfridde forventningene. Forskning og innovasjon blomstret i et dynamisk samspill som gjensidig beriket hverandre – og gjør det fortsatt. Nær 300 unge kvinner og menn har tatt sin PhD-grad eller vært postdoc takket være VISTA-programmet. 

«Vi tjente mange ganger det vi investerte i forskning. Vi har sådd millioner og høstet milliarder,» sa Arve Johnsen.

Forskningen bidro direkte til økt ressursutnyttelse. På Statfjord-feltet økte utvinningsgraden fra forventet 48 prosent til 63 prosent.
Et annet gjennombrudd var utviklingen av havbunnslogging, en metode som kombinerer seismiske og elektromagnetiske bølger. Den gjør det mulig å skille hydrokarboner fra vann og reduserer risikoen for feilboring. Equinor kommersialiserte teknologien, som så ble kjøpt av flere internasjonale selskaper.

Et gjennombrudd på Snøhvit-feltet
Snøhvit-feltet ble en annet milepæl – et gjennombrudd innen flerfase-strømning, der ubehandlede brønnstrømmer ble transportert i en 140 kilometer lang rørledning fra feltet til terminalen på Melkøya.

– Den forskningsinnsatsen som ble gjort gjennom mange år, spesielt av SINTEF, Institutt for energiteknikk (IFE) og NTNU, gjorde Snøhvit-prosjektet og Hammerfest LNG mulig, sier Tor Ulleberg, sjefsrådgiver for innovasjon og forskningssamarbeid i Equinor og styremedlem i VISTA. 

Bilde

VISTA viktig for å sikre Norges oljeinntekter

VISTA-samarbeidet, sammen med andre forskningspartnerskap, har spilt en viktig rolle i å sikre Norges oljeinntekter, slår han fast.
Bred grunnforskning løfter hele fagmiljøet og er en nøkkel til å finne de konkrete løsningene som anvendt forskning søker. 

– Fremgangen viser hvor mye langsiktig forskning lønner seg.

Fra «umulig oppdrag» til suksess
Krysningen av Norskerenna med Statpipe-ledningen er et godt eksempel. Prosjektet ble i utgangspunktet ansett som umulig.
Men forskerne fortsatte til de hadde oppnådd den nødvendige tekniske sikkerheten.

«Hvis noe virker umulig, er det bare et spørsmål om tid før vi løser det,» pleide Arve Johnsen å si.

Mot energiomstilling
Pioneren Johnsen var lite imponert over dem som stilte spørsmål ved hva Norge skulle leve av etter oljealderen.

«De forstår ikke hvor dynamisk industrien er. Vi vil møte helt nye utfordringer. Vi må tenke i århundrer,» sa han i 2005. Med en kontinentalsokkel fire ganger større enn Norges landareal, kunne landet spille en nøkkelrolle også i fremtiden, mente Johnsen.

Han forble engasjert i VISTA lenge etter at han gikk av som Statoils toppleder i 1988, etter 15 år i stillingen. I tråd med Johnsens visjon har Equinor videreført det langvarige samarbeidet med forskningspartnere. I senere år har VISTA flyttet fokuset mot energiomstillingen, i takt med samfunnets nye behov.

– Det handler om å bruke både nærlys og fjernlys, illustrerer Tor Ulleberg.

– Vi må fortsette å hente ut verdier, samtidig som vi ser fremover mot lønnsomhet i fornybar energi og lavkarbon energisystemer. Det er vår utfordring nå.
 

Kilder: VISTA for 20 years The Story of an Exceptional Partnership. 
Store Norske leksikon.