Bilde
Akademimøte
Språksorg og språkrevitalisering – en fremtid for samisk språk?
Åpent
Det Norske Videnskaps-Akademi, Drammensveien 78
Praktisk informasjon
Møtet er åpent for publikum og blir strømmet. Du finner strømmelenken på denne siden samme dag som arrangementet finner sted.
MINNETALER
Møtet åpner med at visepreses, Anders Malthe-Sørenssen, og professor Knut Heidar holder hver sin minnetale over tidligere preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, Øyvind Østerud.
Foredrag ved Pia Lane, professor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo.
Urfolk over hele verden har opplevd marginalisering, undertrykkelse og kolonisering, noe som har bidratt til språkskifte – en situasjon hvor voksne slutter å bruke morsmålet med neste generasjon.
Praktisk informasjon
Møtet er åpent for publikum og blir strømmet. Du finner strømmelenken på denne siden samme dag som arrangementet finner sted.
Lingvister har vært bekymret tap av språk siden Hale (mfl. 1992) oppfordret til handling for å redde språk som var i ferd med å forsvinne. Det finnes mye forskning på de negative effektene av språktap på sosial og individuell livskvalitet (Hinton, Huss & Roche 2018). Selv når institusjonalisert undertrykkelse er over, kan effektene av fortiden fortsatt henge igjen i form av taushet, skam og fremmedgjøring (Lane 2023). Tap av språk og kulturelle praksiser kan være en uavklart sorg eller historisk traume som overføres mellom generasjoner (McKenzie 2022) og kommer til syne igjen i revitaliseringsprosesser.
Språkskifte kan være en følge av taushet påført av nasjonalstater gjennom undertrykkende politikk og forsøk på å begrense bruken av urfolksspråk. Noe paradoksalt kan språkrevitalisering bidra til nye former for taushet, slik som taushet fordi språkbrukerne er redd andres kritikk og selvsensur på grunn av frykt for å bruke språket (Lane 2023). En årsak kan være at de emosjonelle aspektene ved språklæring i urfolkskontekster er spesielt komplekse på grunn av identitetspolitikk og sosial kontroll knyttet til hvem som kan gjøre krav på rollen som en ekte språkbruker.
Foredraget er basert på data fra intervjuer og biografiske metoder fra pågående feltarbeid i samiske og kvenske samfunn, i en tid der unge forsøker å ta tilbake et språk som en gang ble snakket i deres familie. Analysen vil suppleres med funn fra andre kontekster og erfaringer fra min oppvekst med kvensk og samisk. Jeg avslutter med å diskutere hvordan urfolk, til tross for forsøk på å svekke, og noen ganger utslette, deres språklige og kulturelle praksiser, har vist bemerkelsesverdig utholdenhet og motstandskraft. Dette minner oss om at mennesker har en evne til å håpe på og streve etter å skape en bedre framtid for oss selv og våre samfunn.
Pia Lane er professor i flerspråklighet ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo og Academic Chair for the Circle U. Multilingualism, Interculturality and Language Lab. Pia Lane vokste opp i et flerspråklig område i Øst-Finnmark og har forsket på flerspråklighet fra en rekke teoretiske perspektiver, med utgangspunkt i data fra kvenske og samiske områder i Nord-Norge. I 2024 mottok hun Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning.
For tiden forsker Pia Lane hovedsakelig på språkrevitalisering, språkpolitikk og standardisering av minoritetsspråk. Pia Lane leder prosjektet Urfolks språklige resiliens: Fra innlærere til språkbrukere (i samarbeid med professor Haley De Korne) og er partner på Horizon-prosjektet Strategies to strengthen European linguistic capital in a globalised world – MultiLX.
Pia Lane var medlem av den norske Sannhets- og forsoningskommisjonen, en parlamentarisk granskingskommisjon som gransket fornorskningspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner og foreslo tiltak for videre forsoning.
