Bilde
Forskning og KI
–KI kommer til å endre samfunnet betydelig
Praktisk informasjon
Møtene holdes i Kavlisalen i Det Norske Videnskaps-Akademi. Det blir gjort opptak, som publiseres på Akademiets YouTube-kanal.
Seriens første møte blir 11. mars.
Kontaktperson: Gro Havelin E-post: gro.havelin@dnva.no
Forskning og KI
Kunstig intelligens (KI) er en hurtig voksende teknologi som vil få stor innflytelse på samfunnsutviklingen. Men hvordan vil KI påvirke forskning? Dette vil være tema for Akademiets hovedsatsning i 2026. Gjennom en møteserie om KI og forskning vil vi sette søkelyset på hvordan KI vil påvirke problemstillinger, metoder og rammebetingelser i forskning, samt påvirke grunnleggende elementer i vår kunnskapsstruktur. Serien inviterer forskere og politikere til å belyse viktige og aktuelle problemstillinger og utfordringer ut i fra en bred, tverrfaglig tilnærming.
Kunstig intelligens blir Akademiets hovedsatsning i 2026, og vi lanserer en ny møteserie med mål om å gi et blikk inn i KI-utviklingen fra innsiden av akademia.
Praktisk informasjon
Møtene holdes i Kavlisalen i Det Norske Videnskaps-Akademi. Det blir gjort opptak, som publiseres på Akademiets YouTube-kanal.
Seriens første møte blir 11. mars.
Kontaktperson: Gro Havelin E-post: gro.havelin@dnva.no
Leder for planleggingskomiteen er Anders Malthe-Sørenssen, professor ved Fysisk institutt på Universitetet i Oslo. Han forsker blant annet på hvordan vi kan bruke vår kunnskap om hjernen til å utvikle kunstig intelligens.
–Kunstig intelligens er en teknologi som kan komme til å endre samfunnet betydelig, sier han.
Påvirker kunnskap og forskning
Gjennom denne møteserien håper han at Akademiet kan gi viktige perspektiver på hvordan KI endrer samfunnet generelt og forskning spesielt. Serien vil fokusere på hvordan KI påvirker kunnskap og forskning. Dette er et tema som til nå fått mindre fokus i debatten omkring KI, men som har stor betydning for hvordan KI vil påvirke oss på sikt.
I tillegg til Malthe-Sørensen er også Jill Walker Rettberg, Alexander Refsum Jensenius og Geir-Kjetil Sandve med i fagkomiteen.
Kraftfullt verktøy
Kunstig intelligens har mange positive sider, sier Malthe-Sørenssen:
–KI kan åpne for helt nye måter å undersøke og forstå naturen, samfunnet og mennesket på. Det gir oss som forskere helt nye og kraftfulle verktøy og metoder som kan akselerere forskningsprosessen.
I fremtiden håper han at KI bidrar til økt kreativitet og utforskning og at god bruk av KI kan gjøre forskningen bedre.
Samtidig kan KI også utgjøre en trussel mot forskning og kunnskap:
–KI kan redusere verdien vi legger i kunnskap og det å komme frem til ny kunnskap, fordi språkmodeller får kunnskapen til å fremstå som så lett tilgjengelig.
Påvirker hva vi oppfatter som sannhet
Malthe-Sørenssen beskriver KI som et kraftfullt verktøy som må brukes med omhu:
–Vi bør være bevisst på hvordan KI påvirker oss som mennesker og samfunn og hvordan det påvirker forskningen vår. Og vi må hele tiden vurdere bruken av nye verktøy opp mot ulempene som slike verktøy kan ha. Språkmodeller kan ha en rekke innebygde skjevheter som direkte og indirekte kan påvirke hva vi oppfatter at er rett eller sant. Dessuten kan tilgang til gode KI-modeller bli viktig for å være konkurransedyktig innen forskning. Da må vi ha eierskap til data og regnekraft for å sikre reell akademisk uavhengighet.
Viktig med gode diskusjoner
Gjennom denne møteserien håper han at Akademiet kan være med på å øke bevisstheten hos forskere på muligheter og utfordringer med KI.
–Vi ønsker å ha gode diskusjoner om politiske prioriteringer fremover. Og vi ønsker å gi et annet blikk inn i KI-utviklingen - slik den ser ut fra innsiden i akademia.
*
Seriens første møte blir 11. mars, og vil ta for seg problemstillingen rundt kunstig intelligens og forskningssuverenitet.
