Å være møteplass for meningsbrytning – slik var året 2025

Bilde

Historien og stedet forplikter og setter oss i stand til å adressere akutte spørsmål i vår tid.   

Internasjonal uro

I en tid preget av uro, internasjonalt og nasjonalt, har Akademiet løftet spørsmål om akademisk frihet, sikkerhetspolitikk og grunnforskningens rammer. Preses Annelin Eriksen og generalsekretær Marit Westergaard peker begge på behovet for kunnskapsbaserte beslutninger i en verden i rask endring: 

– Universiteter er demokratimaskiner og bolverk mot antidemokratiske strømninger, skriver preses Annelin Eriksen i Høydepunktsrapporten. 

Bilde

– I en verden i rask endring – dessverre stort sett ikke til det bedre – er det spesielt viktig å verne om demokrati, akademisk frihet og verdien av den fundamentale nysgjerrighetsdrevne forskningen. Samtidig må Akademiet kontinuerlig vurdere sin rolle for å sikre at vi fortsetter å være en relevant aktør i akademia og i samfunnet for øvrig, skriver generalsekretær Marit Westergaard i Høydepunktsrapporten.

Store priser og sterke øyeblikk

Hvilken nytte utgjør forskningspriser? Spørsmålet ble stilt på et Akademimøte da tidligere generalsekretær i Kungliga Vetenskapsakademien Göran K. Hansson delte erfaringer fra Nobelprisene og andre svenske forskningspriser med Akademiet. Som professor i kardiovaskulær biologi og medisin ved Karolinska Institutet i Sverige har han også jobbet i en årrekke med medisinske priser. Akademiet deler ut flere internasjonale forskningspriser, blant annet Kavliprisene, som deles ut i partallsår. 

Bilde

Året som gikk bød også på prestisjefylte prisutdelinger som fikk stor internasjonal oppmerksomhet: Abelprisen 2025 gikk til den japanske matematikeren Masaki Kashiwara. 

 

Bilde

HUMSAM-prisen 2025 ble tildelt Tore Rem (UiO) for «sin fremragende tverrfaglige forskning, som spenner fra engelsk og norsk litteratur til bokhistorie og kulturstudier.» Rem er professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo, direktør for UiO:Demokrati og forfatter av en rekke bøker, deriblant biografier over Hamsun, Ibsen og H.M. Kong Olav V. I begrunnelsen for tildelingen trekker komiteen fram Rems rolle som fremtredende offentlig intellektuell, hans tverrfaglighet og hans omfattende forfatterskap. Vise-preses Terje Lohndal er leder for HUMSAM-prisen.

VISTA markerte 40 år i november og en hel uke var i år viet til diskusjoner om energi. Det startet med et friskt pust, der skoleelever fra Persbråten v.g. kom med ideer til bærekraftig ressursbruk. Nytt i år var også kommunal- og fylkeskommunal deltakelse. Under den internasjonale VISTA-dagen var det fullt hus med foredrag og diskusjoner om energiovergangen. 

VISTA-programmet er et samarbeid mellom Akademiet og Equinor om grunnforskning. Siden 1985 har programmet samlet forskere, doktorgradsstipendiater og energibransjen om å utvikle framtidens teknologiske løsninger. Programmet har utviklet seg og består nå av fire forskningssentre. Det er en milepæl at VISTA for første gang inkluderer samfunnsvitenskapelige perspektiver og at forskere ser på publikumsaksept for samfunnsinngripende endringsprosesser. 
 

Bilde

Akademiet samler forskere fra hele verden og Kavlisalen er vårt møtested. Det opplevde vi for alvor da leder i Akademiets menneskerettighetskomite, Hans Petter Graver stod for høstens store og internasjonale menneskerettighetssymposium. 

– Det var sterkt å høre erfaringer fra forskere i land hvor det er sterk undertrykkelse og motforanstaltninger mot akademisk frihet fra myndighetenes side, sa Hans Petter Graver i etterkant av symposiet. 

Kavlisalen som møtested: Faglige fellesskap

Akademiet er ikke bare en arena for prisutdelinger, politisk diskusjon eller faglige møter – det er også et levende medlemsfellesskap. Hvert år tas nye forskere opp i Akademiet og for mange markerer dette et av de viktigste milepælene i deres vitenskapelige karriere.

Bilde

I år ble 25 nye medlemmer ønsket velkommen. Årets "kull" viste bredden i norsk og internasjonal forskning – fra humaniora og samfunnsvitenskap til matematikk, medisin, naturvitenskap og teknologi. Et nytt grep i år var at alle nye medlemmer spilte inn korte videoer om sin forskning. Disse er publisert på Akademiets YouTube-kanal, tilgjengelig for alle interesserte. 

Årets årsmøte markerte også 168 år siden stiftelsen av Videnskapsselskapet i Christiania – en påminnelse om hvilken historisk tradisjon dagens Akademi forvalter.

Faglig fellesskap: Aktive medlemmer

Å være medlem av Akademiet innebærer mer enn å delta i høytidelige seremonier. Mange medlemmer engasjerer seg aktivt i Akademiets råd og utvalg, som arbeider med temaer som klima, menneskerettigheter, vitenskapsrådgivning og forskningsetikk. På den måten utgjør medlemsmassen motoren i Akademiets faglige og samfunnsmessige arbeid.

Bilde

Gjennom serien «Bli med inn i Kavlisalen» har publikum fått et unikt innblikk i salens historie, kunst og rolle som møteplass. I 2025 ble salen fylt av alt fra forskningspolitiske debatter til Nansen- og Birkelandforelesninger, og av nye stemmer innen alt fra romfart til klima.

Opptak av våre arrangement på YouTube.