Abelprisen til Gerd Faltings

Bilde

Det Norske Videnskaps-Akademi har besluttet å tildele Abelprisen 2026 til Gerd Faltings ved Max-Planck-Institut für Mathematik i Bonn, Tyskland «for å ha introdusert kraftige verktøy i aritmetisk geometri og å løse langvarige diofantiske formodninger av Mordell og Lang»

Annelin Eriksen, preses i Det Norske Videnskaps-Akademi kunngjorde vinneren 19. mars i i en direktesending. 

Se den her:

Bilde

Ruvende skikkelse 
Gerd Faltings er en ledende matematiker innen aritmetisk geometri og hans ideer og resultater har omformet feltet. Faltings har løst historiske matematiske gåter som lenge stod uløste, og etablerte dermed nye rammeverk som har gitt retning i videre matematisk tenkning. Hans prestasjoner innenfor matematikk forener geometriske og aritmetiske perspektiver og er et fremragende eksempel på dyp matematisk innsikt. 

 - Verden er avhengig av vitenskap for å kunne møte våre mange felles utfordringer. Ved å hedre fremragende matematikere som deg, som har gitt viktige bidrag til grunnforskningen, håper vi å inspirere til videre innovasjon og samarbeid, motivere nye generasjoner matematikere og styrke den offentlige anerkjennelsen av vitenskapelige fremskritt, sier Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland om prisvinneren.

Bilde

Diofantiske ligninger
En av de eldste og mest sentrale deler av matematikken er å løse ligninger kun ved bruk av heltall. Disse problemene kalles diofantiske ligninger og er oppkalt etter den greske matematikeren Diofantos. Et eksempel er Pytagoras’ læresetning (x²+y²=z²). Denne ligningen har uendelig mange løsninger som er heltall. To enkle eksempler er 3²+4²=5² eller 9+16=25, og 52 + 122 = 132 eller 25 + 144 = 169. Diofantiske ligninger står i sentrum av Gerd Faltings’ arbeid innen aritmetisk geometri. 

Historiske matematiske mysterier 
Et diofantisk problem kjent som Mordells formodning (1922) fascinerte den matematiske verdenen i 60 år. Denne formodningen, eller matematiske gåten, antar at en vid rekke med ligninger bare kan ha endelig mange rasjonelle løsninger. Faltings hadde ikke som mål om å løse Mordells formodning da han begynte å studere den, men håpet likevel at arbeidet ville føre til interessante funn. Da han overraskende og brått løste gåten som hadde opptatt matematikere i lang tid, ble han berømt nærmest over natten. Det matematiske beviset forbløffet ekspertene og Mordells formodning ble til Faltings’ teorem. I de følgende årene løste Faltings nye problemer som matematiske perler på en snor. I 1989 lanserte matematikeren Paul Vojta en alternativ løsning til Mordells formodning. Inspirert av denne tilnærmingen, utviklet Faltings et nytt verktøy, kjent som Faltings’ produktteorem. Med dette verktøyet løste han nok et gjenstridig matematisk mysterium kjent som Mordell-Lang formodningen. Denne løsningen regnes som en enestående matematisk prestasjon.

Bilde

Tidligere år 
Gerd Faltings ble født i Gelsenkirchen i 1954 i Vest-Tyskland. Allerede på ungdomsskolen vant han en nasjonal pris i matematikk. Han valgte å ta utdannelse i matematikk og etter doktorgraden tilbrakte han et år på Harvard som stipendiat.
− Mitt første mål var å få fast ansettelse som professor, så jeg kunne leve av matematikk, sa Faltings i 2024.

Da han var 28 år, ble han professor ved Bergische Universität Wuppertal i Tyskland. Året etter, i 1983, kunne han presentere beviset for Mordells formodning – og gjorde den til Faltings’ teorem.

Mens han var professor i Wuppertal, møtte han matematikerkollega Angelika Tschimmel, og paret giftet seg i 1984. Dessverre døde hun i 2011. Sammen har de to døtre. Etter at Faltings løste Mordells formodning, fikk han i 1985 en stilling som professor på Princeton University i USA. Han har ved flere anledninger også vært gjesteforsker ved Institute for Advanced Study i Princeton, New Jersey.
Faltings og familien flyttet tilbake til Tyskland i 1994 hvor han fikk en stilling på Max Planck Instituttet for Matematikk i Bonn. Som ansatt her fikk Faltings en unik frihet til å fortsette matematikkforskningen. Han har etablert seg som en av de mest prominente matematikere i Tyskland og har bidratt til å gjøre instituttet i Bonn til et verdenskjent senter for aritmetisk algebraisk geometri.
I dag er Faltings professor emeritus ved samme institusjon, en rolle han gikk inn i i 2023.
 

− Jeg arbeider fremdeles med matematikk, men jeg trenger ikke gå i administrative møter lenger, har Faltings uttalt.