Bilde
Forskning og KI
Hvordan endrer KI-agenter forskningsprosessen?
Åpent
Det Norske Videnskaps-Akademi, Drammensveien 78
Praktisk informasjon
Møtet er avholdt.
Opptak kan ses på Akademiets YouTube-kanal.
Kontaktperson: Prosjektleder Gro Havelin E-post: gro.havelin@dnva.no
Forskning og KI
KI og forskning
Kunstig intelligens (KI) er en hurtig voksende teknologi som vil få stor innflytelse på samfunnsutviklingen. Men hvordan vil KI påvirke forskning? Dette vil være tema for Akademiets hovedsatsning i 2026. Gjennom en møteserie om KI og forskning vil vi sette søkelyset på hvordan KI vil påvirke problemstillinger, metoder og rammebetingelser i forskning, samt påvirke grunnleggende elementer i vår kunnskapsstruktur. Serien inviterer forskere og politikere til å belyse viktige og aktuelle problemstillinger og utfordringer ut i fra en bred, tverrfaglig tilnærming.
Seriens møter
11. mars Forskningssuverenitet og KI
20. mai Hvordan endrer KI-agenter forskningsprosessen?
21. september Hva gjør KI med kunnskap?
12. november Tittel kommer
Les mer
Dette møtet vil ta for seg de forskningsetiske spørsmålene som reiser seg i møte med bruken av KI-agenter i forskning
Praktisk informasjon
Møtet er avholdt.
Opptak kan ses på Akademiets YouTube-kanal.
Kontaktperson: Prosjektleder Gro Havelin E-post: gro.havelin@dnva.no
Autonome systemer
KI-agenter er autonome systemer bygget rundt en språkmodell som kan settes til å løse kompliserte oppgaver. Agenten kan legge planer, den kan skrive og kjøre programmer, og den har hukommelse på tvers av mange enkeltoppgaver.
KI-agenter kan brukes til å automatisere forskjellige deler av forskningsprosessen og har raskt blitt tatt i bruk i fagområder hvor man skriver og kjører programvare eller gjør tekniske analyser som en del av forskningen. I noen fagfelt brukes KI-agenter til å utvikle og teste vitenskapelig programvare eller til å sette opp, styre og analysere eksperimenter.
Effektive som vitenskapelige assistenter
I andre fagfelt kan agenten hente ut informasjon fra en database, sammenligne med ditt eget datasett, visualisere resultatene, gjøre et litteratursøk og skrive litteratursammendrag, og skrive utkast til en vitenskapelig artikkel om dette.
Noen forskere er begeistret over denne automatiseringen av forskning, og kaller KI-agenter like effektive som vitenskapelige assistenter eller ph.d.-stipendiater. Andre spør om dette faktisk kan kalles forskning.
Forskningsetiske spørsmål
Det har vært mye begeistring, også innen forskning, for mulighetene KI-agenter kan gi. Men det reiser også forskningsetiske spørsmål.
- Er det mulig for en forsker som bruker KI-agenter å ha full oversikt over prosessen?
- Hvordan sikres kvaliteten – gjennom en inngående manuell gjennomgang eller enda en agent-støttet prosess?
- Hvordan kan en forsker oppdage eventuelle feil eller skjevheter?
- Hvem har ansvaret når en KI-agent har gjort en feil?
- Hvis vi faktisk erstatter forskerrekrutter med KI-agenter, hva gjør dette med forskerutdanningen?
- Trenger vi menneskelige forskere eller trenger vi bare forskningsresultater?
- Og er resultatene virkelig så imponerende som tek-selskapene sier?
Se opptak her
Panel
Knut Andreas Lie er forskningsleder og sjefsforsker ved SINTEF
Geir Kjetil Ferkingskad Sandve er professor i vitenskapelige beregninger og maskinlæring ved Institutt for informastikk ved Universitetet i Oslo.
Fabian Andsem Harang er professor i økonomi ved BI. Han medlem i Akademiet for yngre forskere.
Victoria Johnson er førstelektor ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Alexander Refsum Jensenius er professor ved Institutt for musikkvitenskap og senterleder ved RITMO Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse.
Jacob Nyrup er førsteamanusensis ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Anders Malthe-Sørenssen leder møtet. Han er professor ved Center for Computing in Science Education ved Fysisk institutt, Universitetet i Oslo, og leder planleggingskomiteen for denne serien.
