En oppdagelsesreise i hjernen – fra Nansen til moderne grunnforskning på hukommelse og fremtidens medisin

I dette foredraget tar professor Marianne Fyhn oss med på en oppdagelsesreise som begynner med Fridtjof Nansens tidlige bidrag til hjerneforskning på slutten av 1800-tallet. Derfra løper den gjennom en stolt norsk tradisjon for nevrovitenskap, via Osloskolen for nevroanatomi og May-Britt og Edvard Mosers nobelprisvinnende arbeid, og frem til dagens hjerneforskning ved Universitetet i Oslo. Kjernen i foredraget er spørsmålet om hvordan erfaringer nedfeller seg som varige minner i hjernen. Fyhn presenterer ny forskning på slik konsolidering av minner og viser hvordan moderne verktøy gjør det mulig å måle fra, og påvirke, spesifikke hjerneceller med en presisjon Nansen knapt kunne forestille seg, og hva dette betyr for forståelsen av hjernens virkemåte.

Én av tre av oss vil rammes av hjernesykdom i løpet av livet, og med en aldrende befolkning vil de samfunnsøkonomiske kostnadene overstige de fleste andre sykdomsgrupper. Likevel har hjernen forblitt et terapeutisk ingenmannsland der man både mangler effektiv behandling og grunnleggende kunnskap. Fyhn viser hvordan langsiktig, nysgjerrighetsdrevet og tverrfaglig grunnforskning gir håp om nye fremtidige behandlinger.

Bilde

Marianne Fyhn er professor i nevrovitenskap ved Universitetet i Oslo, der hun leder en tverrfaglig forskningsgruppe som studerer hjernens evne til å forandre seg som følge av erfaring, og hvordan dette gjør oss i stand til å lære og huske. Hun utvikler nye metoder som lar oss studere hva som skjer i hjernen til dyr som lærer – og hva som svikter ved sykdom. Som Nansen startet Fyhn sin vitenskapelige reise i arktisk biologi, før hun startet på en doktorgrad om stedsans og hukommelse hos May-Britt og Edvard Moser. Hun oppdaget gitterceller som danner grunnlaget for et mentalt kart i hjernen og disse arbeidene var sentrale for tildelingen av Nobelprisen i Fysiologi eller Medisin i 2014 til Moser.